-

Fransk farse

Sebastien Tellier, Oslo Live Festival Hvor er Maria Haukaas Storeng når man trenger henne? Det er mye godt å si om Sebastien Tellier. Den dorske sisteskiva Sexuality var riktignok en moderat skuffelse, mye takket være usunn forhåndshiksting fra visse leire, men skjeggtassen som vokste opp i skyggen av Triumfbuen har mer enn nok enkeltstående gull […]

Sebastien Tellier, Oslo Live Festival

terning2.jpg

Sebastien Tellier, Oslo Live Festival. Foto: Marius Asp

Hvor er Maria Haukaas Storeng når man trenger henne?

Det er mye godt å si om Sebastien Tellier. Den dorske sisteskiva Sexuality var riktignok en moderat skuffelse, mye takket være usunn forhåndshiksting fra visse leire, men skjeggtassen som vokste opp i skyggen av Triumfbuen har mer enn nok enkeltstående gull på samvittigheten til å mobilisere en viss forventning blant den relativt spinkle publikumsmassen på Kontraskjæret. I tillegg besørget han en viss eleganse og verdighet under årets MGP-finale, en bragd som i seg selv fortjener all kudos dette bisarre underholdningsformatet tillater.

Kvelden etter at Justice igjen satte det galliske nåtidspop-skapet på plass, er det imidlertid hverdagen på sitt plumpeste og minst sexy som preger Telliers innsats på Oslo Live Festival. Mannen gjør få bestrebelser for å skjule at han er dritings; sigaretten stappes i nesa under «Divine» og en brystholder tørrjokkes under «Sexual Sportswear». Et genuint uengasjert publikum trekkes enda dypere inn i sine egne trivielle samtaler av døvt buskis-preik mellom tilsynelatende endeløse låter, og forviklingskomedie-følelsen er total idet et av få tilløp til inderlighet avbrytes til fordel for nok et påfyll av snøvlete betraktninger gjennom skjegget.

Til syvende og sist er Sebastien Telliers store, banale problem at låtmaterialet hans er svakt, ukarismatisk og blottet for brodd og dynamikk. Det låter kjedelig, helt enkelt. Men det hjelper altså ikke at han saboterer seg selv underveis. Han skal ha en pluss i randen for oppsynet sitt; ingen kontemporære artister bærer Dennis Wilson-komplekset sitt mer kledelig enn denne mannen. Det er da noe.

Marius Asp