Stavangerbandet Frk. Fryd har allerede holdt det gående i åtte år, til tross for at de først nylig har kunnet kjøpe sprit over disk med loven i hånd. I fjor fikk de et gjennombrudd med den tungt roterte radiosingelen «Blod & honning», og denne våren ventes debutalbumet.
Det er forhåpentligvis lov å trekke estetiske linjer tilbake til foregangskvinner som The Runaways og The Donnas uten å bli stemplet som kjønnsfascist. Men en vel så skinnende stjerne på denne himmelen er jo strengt tatt Oslo Ess, som bandet delte scene med under bry:Larm-arrangementet tidligere i dag. Begge har et øre for ukomplisert rett-i-fleisen-rock der det hemningløst fengende riffet veier tyngst, og på sitt beste – som nevnte singel – viser Frk. Fryd noe av den samme evnen til å skru sammen låter med nådeløse klisteregenskaper.
På Rockefeller fylles lokalet gradvis av et forventningsfullt publikum, og det viser seg å være berettiget. Andrelåten «Slem pike» sitter som et giftig skudd, og den illustrerer en av styrkene til bandet – de raser sjeldent avgårde i halsbrekkende tempi, men går snarere ofte for et seigt driv som dytter tankene mot det tidlige nittitallets yre utvekslinger mellom pop og punk.
«Ett løft» viser at det er flere radiohits in spe på Tell dine skritt igjen-EPen, mens de ferske låtene «Skyene» og «Salt i såret» bekrefter et liveband som kan måle krefter med langt eldre sjangerrepresentanter.
Ordentlig varme i trøya blir de imidlertid først etter halvkjørt løp. Og det er selvsagt rom for ytterligere nyanserikdom i sceneuttrykket deres – med et allsidig våpen som vokalist Caroline Ekeli for hånd, kan Frk. Fryd med fordel bygge både lydbilde og låtstrukturer i dybden og bredden. Jeg gleder meg allerede.
Marius Asp
