Side Brok - Ekte Menn

Funk off!

Side Brok: Ekte Menn [Sony  Music] Funken styrer Side Brok nedenom og hjem. Da Side Brok debuterte i ’03 med Høge Brelle, og fikk en nesten-hit med låta «1-2-3-fyre» var det mange som ropte om «friskt pust», «alternativt» og ikke minst «artig». Personlig falt jeg aldri helt for debuten (eller oppfølgeren) til sunnmøringene, mest fordi […]

Side Brok: Ekte Menn

[Sony  Music]

Foto:myspace.com
Foto:myspace.com

Funken styrer Side Brok nedenom og hjem.

Da Side Brok debuterte i ’03 med Høge Brelle, og fikk en nesten-hit med låta «1-2-3-fyre» var det mange som ropte om «friskt pust», «alternativt» og ikke minst «artig». Personlig falt jeg aldri helt for debuten (eller oppfølgeren) til sunnmøringene, mest fordi jeg aldri skjønte om Side Brok var et seriøst musikalsk prosjekt eller en nachspiel-idé som hadde gått for langt. Dersom noen rettmessig skulle sitte på patentet til den noe udefinerbare sjangeren «dialektrap» ville allikevel Side Brok være et åpenbart valg.

Siden sist er de blitt et par hakk mer soul- og funkbasert enn tidligere, og der sunnmøringene tidligere hadde en viss elektronisk tilnærming til sine egne låter går det stort sett i uinteressant voksen-funk denne gangen. El-orgler, organiske trommer, snille gitarer, myk bass og en og annen synth. Oooh-ing her og aaah-ing, der. Uten at det løfter låtene, for å si det pent.  Bortsett fra «Ord for dagen – derpå» og «Drit å gjer» (som begge innehar et visst potensiale) samt slitsomme «Pow Wow» klarer Ekte Menn aldri å fri seg fra det klamme, litt kvalmende lydbildet en finner igjen på en middels Smuget-konsert.  Hvis du lukker øynene når albumet er på sitt minst tiltalende («Skjemde»), kan du formelig se for deg et forholdsvis bedritent folkehøyskoleband forsøke å gjenskape Montées demoer til Isle of Now. Ubehagelig.

Hva selve rappinga angår er det ikke stort å melde siden sist, verken hva angår flows og stemmebruk.  Sjeldent er Torstein Hyl det største problemet ved låtene, sjeldent løfter han de særlig. Stort sett er han  en rapper som melder ganske hverdagslige, intetsigende ting på en ganske intetsigende måte. Du skal jobbe hardt for å suges inn i det trivielle tekstuniverset, for å si det slik, selv om herr Hyl nå og da er småvittig, og har en og annen god observasjon godt gjemt der inne.

Heldigvis er ikke norsk rap på en annen dialekt enn østlandsk særlig oppsiktsvekkende mer, og heldigvis har norsk hip hop har tatt såpass store steg at framover at Side Brok ikke lenger er noe reelt alternativ til noe som helst. Hvis ikke hadde det nemlig stått fryktelig dårlig til.

Andreas Øverland