Et svært rocka komp og så – tonene fra «Figure 8». De når så vidt bak til popcorn-sjappa bakerst på sletta. En forsiktig vokal skimtes. Oi, Ellie har gått på, men verken lydnivået, jubel eller applaus ga noe tegn til akkurat det.
Headlineren er full av energi og kickstartet med både heftig dansing og luftgitarsolo. Ellie bruker den store hovedscenen godt og beveger seg hyppig frem og tilbake mens hun synger til både publikum, koristene og bandet. Det ser ut til å være god stemning på scenen, men det må det bare være de på første rad som får føle på, desverre – for hvor er lyden?
Rett foran lydteltet overdøves både bass, vokal og effekter av prating og bråk fra publikum, men ved et raskt øyekast over massene ser det likevel ut som om størsteparten av oppmerksomheten er rettet fremover. Og denne dama som har blitt skrytt opp i skyene i min omgangskrets for anledningen. Gi dama litt mer lyd a!
Like etter en fortvilet tweet fra en kjent P3-profil om at det høres ut som konserten er i Arendal sentrum (red.anm. omtrent 30 minutter unna) og ikke på festivalens største scene, blir overraskende nok, lyden høyere. I grevens tid – vi er nemlig kommet til konsertens første hit «Anything Could Happen».
Det er tydelig hvor roten, eller rettere sagt toppen, av problemet har ligget – langt der oppe i det høye lydteltet midt på plassen. For med lyden skrus energinivået opp umiddelbart og i takt med at det blir mørkere, og dermed bedre stemning og mer scenelys, blir det også tettere foran scenen, mer allsang fra publikum og mye mer jubel etter låtene.
Det er ikke før nå («I Need Your Love») at min Ellie-konsert starter, og jeg virkelig kan se hva hun er god for. For Ellie kan jo både spille gitar, brifer med heftige trommesoloer, har tydelig dansegenet og er det fysiske beviset på uttrykket «å synge som en engel». Endelig legger jeg merke til trommene, føler bassen i kroppen og hører hvor bra Ellie egentlig synger live; prikk likt som på opptak selv om hun fortsatt hopper og danser som en artist som virkelig hører hjemme på scenen.
Ellie Goulding er jo kjent for å ha en både sterk og karakteristisk stemme og være bra på scenen, noe hun for all del beviste denne kvelden. Bortsett fra litt lite kontakt med publikum gjorde hun en god jobb, men uten hjelp fra lydteltet er jo det grunnlaget for en konsert så og si borte. Når konserten er over føles det nesten ut som det akkurat har startet. Ellie og co avslutter på en verdig måte og heldigvis for Hove (og stakkars Ellie) husker folk best det siste.
