Arif og Unge Ferrari - Oslo Spektrum

Halvsupre helter

Arif og Unge Ferrari har ingen problemer med å arrangere fest i Oslos storstue. Konsert derimot?

Hvem husker første gang de hørte om Phil T. Rich, nå Arif, som for fire år siden gikk til topps i Urørtfinalen? Eller at Unge Ferrari for like lang tid siden først dukket opp på en singel av Bankmenn, før han i 2015 ble én av årets viktigste nykommere innen norsk musikk?

Sannsynligvis ganske mange. lenge siden er det jo ikke.

For en norsk artist er vel få ting deiligere enn å avslutte året med konsert i hovedstadens storstue. Og i kveld gjør disse to som Susanne Sundfør, Highasakite, Marcus & Martinus, Karpe Diem og D.D.E. har gjort før dem: forsøker å runde et utsolgt Oslo Spektrum.

Les også: Unge Ferrari om å fylle Spektrum: – Det er helt surrealistisk

Arif i Oslo Spektrum. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

❤️ Elsker ❤️

Utkledd som superheltene Batman og Bane har Arif og Unge Ferrari definitivt materialet til å lage en vellykket fest. Publikum skriker, publikum danser, og i blant klikker det helt. Som når Tomine Harket kommer ut for å synge «Nostalgi 3Millioner», eller Karpe Diem gjør en retur til scenen de erobret tidligere i år. I tillegg får de drahjelp av Philip Emilio, Leslie Tay, Seyem og Aon. At de dukker opp gjør konserten mer spesiell.

Det er gøy når folk går bananas under «Lianer», «Fleksnes», «Alene», «Flammer». Energien, dynamikken og kjemien mellom Arif og Unge Ferrari blir heldigvis bedre og bedre med tiden, men:

? Elsker ikke ?

De krever flere låter før de kommer ordentlig i gang og slutter å bare loffe rundt på scenen. Det gjør at jeg lenge tenker dette like gjerne kunne vært på Sentrum Scene. Gjestene hjelper mye, men etterlater et visst tomrom når de forsvinner. Tilsynelatende er selve musikken playback, og jeg forventet noe bedre i Spektrum. Det blir liksom litt «Idol», at noen trykker på en knapp og de griper mikrofonen. Vokalene når ikke alltid helt opp heller.

Arif og Unge Ferrari i Oslo Spektrum. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

«BBB» er siste låt ut, og her rakner det. Det blir hakk i skiva, for de spiller den igjen. Og igjen? Jepp, og igjen.  Når det ikke er bedre skyts enn som så de stiller med, er det helt dust å spille samme låt fire ganger.

De var på vei til å redde seg selv inn. Men når Unge Ferrari spør om vi vil komme tilbake neste år, tenker jeg heller at jeg er mer tjent med å finne en bra fest og spille musikken deres gjennom en høyttaler.

Nicolay Woldsdal