I 2013 ble Lorde antagelig det største som har kommet ut av New Zealand siden Hobsyssel.
Da slapp hun sin første EP, «The Love Club», som inneholdt en av de største hitlåtene på 2010-tallet: «Royals». Hun ble umiddelbart en verdensstjerne, og de neste årene ble omtrent alt Lorde tok i til gull.
Debutalbumet «Pure Heroine» ble etterfulgt av den kritikerroste, men kommersielt skuffende andreplata «Melodrama» i 2017. Fire år senere er Lorde tilbake, i en litt annen drakt, for å presentere sitt nyeste verk: «Solar Power».
På med ullgenseren
Som popstjerner flest går ikke Lorde av veien for en gimmick i ny og ne, så hovedsingelen fra «Solar Power» ble naturligvis sluppet samtidig som en solformørkelse fant sted.
I tillegg har hun brukt de siste årene på å uttrykke overfor fansen at hun er lei av berømmelse, og har blitt mer opptatt av brødbaking og katter. Et kløktig knep for en artist hvis PR-apparat begynte å ane en akterutseiling i det knallharde, kommersielle popfarvannet.
Lorde må finne opp seg selv på nytt, og da passer det bra å vinke farvel til drømmepopen med de episke arrangementene og elektroniske hookene. På «Solar Power» har hun heller fått på seg ullgenseren og dratt frem kassegitaren sammen med den allestedsværende Jack Antonoff.
Låter som 2005
Det er skuffende å bli presentert for en nesten desperat strømlinjeforming av en så viktig og interessant artist. Lordes to første album spilte en viktig rolle i formingen av popmusikken på 2010-tallet.
Det mystiske og mørke uttrykket hennes gjorde alternativ pop stuerent, og bidro til at flere artister turte å utfordre de rådende betingelsene for hva som var god popmusikk.
«Solar Power» derimot, åpner med fem låter som minner om trygge og ufarlige artister som Jack Johnson og Colbie Caillat. Hele første halvdel av plata låter som 2005. Meg bekjent har vi egentlig ikke rukket å komme tilbake dit i pop-syklusen, så det oppfattes ikke som et villet retrostunt.
Den sørgmodige avskjeden med berømmelse i åpningslåten «The Path» har et tekstlig anslag som slipper katta ut av sekken i første sekund:
«Born in the year of Oxycontin / Raised in the tall grass / Teen millionaire having nightmares from the camera flash / Now I’m alone on a windswept island», formidler et budskap som begynner å føles velbrukt.
Kanskje er det bare meg, eller er «plaget kjendis»-konseptet ikke så interessant lenger?
Vendepunktet
Det er ikke før «The Man with the Axe» det begynner å flyte i flosshatten.
Låt nummer sju er en nydelig ballade som tar mer av den gamle Lorde tilbake. Americana-inspirerte akkorder hjelper frem en fortelling om kjærlighetsforholdet til det man må anta er en eldre person:
«And your office job and your silver hair / But our shapes in the dark are the reason I’ve stayed for all these years / But you, with your tall slashes, your infinite t-shirts / I should’ve known when your favorite record was the same as my father’s / You’d take me down».
Vi får også et nikk til «prinsessen av Norge» i linja «Dutifully fallin’ apart for the Princess of Norway». Om det her er snakk om Kronprinsesse Mette-Marit eller den forhenværende prinsesse Märtha Louise, ja, det vet bare Lorde.
Den gode tendensen fra «The Man with the Axe» fortsetter utover andre halvdel av plata. Lyden av lykksalig P4-pop er en saga blott, og det mørkere, melodiske er mer synlig. «Big Star» er en fenomenal pop-ballade med sterke vokalhooks, mens «Leader of a New Regime» er en kortfattet, poetisk lekkerbisken av en låt.
Trygt og generisk
Hva som har ført til at Lorde har kommet så skjevt ut i startsporet til «Solar Power» er ikke godt å si, men kanskje er det som jeg frykter: En følelse av å være gårsdagens nytt, som igjen har ført til at man vender tilbake til det aller tryggeste popmusikken har å by på. Bare synd at den formelen ble utdatert for 15 år siden.
Heldigvis klarer Lorde å redde stumpene med en rekke knallsterke låter cirka midtveis i plata. Det er ingen tvil om at den banebrytende og offensive popskaperen fremdeles er her, men kanskje gjelder det å stole mer på egen kreativ skaperkraft?
Det er i alle fall ingen tvil om at dersom Lorde ikke vil være kjendis lenger, er første halvdel av «Solar Power» en glimrende søknad.
LES FLERE MUSIKKANMELDELSER:
