Lars Vaular: Helt om natten, helt om dagen
[Bonnier Amigo]
Fascinerende snapshots fra en vindskeiv tilværelse i vest.
Mitt første møte med Lars Vaular var under Bylarm i Bergen. Jeg var ung, relativt blodfersk og sulten journalist. Vaular (den gang i gruppa Freakshow) var enda yngre, minst like blodfersk, men mest av alt rar, rar, rar! Svarte på spørsmål med et kodet og snodig språk jeg sjelden har hørt maken til. Drøye seks år og meter med spalteplass senere er mye, men slett ikke alt, forandret.
Bare siden fjorårets gjennombrudd med D’e glede har Lars Vaular fått et bedre grep om låtskrivertilværelsen. Han evner, med troverdigheten i behold, å forene ulike stilarter, og viser seg som stilfull poet såvel som feststemt spellemann og ungkar. At sjefen ved et av landets mest konservative teatre (Bjarte Hjelmeland ved DNS) mener Vaular er vår tids Ole Bull, vitner om at mannen når ut til et bredt lag av befolkningen med sin popinfluerte rap.
Jeg er neppe den eneste som har latt meg irritere av opphora russebusser med ”Rett opp og ned” sprutende ut av overdrevent digre høyttalere. Den Thomas Eriksen-produserte techno-hiten er sågar den eneste i sin sjanger på denne utgivelsen.
Vi hører mer varme og langt vennligere beats i låter som ”En av oss to”, ”Supermaria” og tittelsporet; sistnevnte stødig produsert av Tommy Tee og med gjestevers av Jesse Jones. Melankolien får fritt spillerom når saksofon møter lunken bass og rockepresten Eidsvåg slipper til på siste verset i låta ”Leah”, mens amerikanske G-Side beviser at rap fortsatt er best på amerikansk når de holder det nede i ”Klokken fem om natten” .
Vaular vinner alt på å holde stilen ekstremt tilbakelent. Og han gjør det uten å miste verken energi eller engasjement. Det er både fascinerende og interessant. Lars Vaular later ikke til å prøve så hardt, han utleverer seg ikke for å være noe annet enn det han er: En 25-årig ung mann som i snapshots-stil skildrer seg og sitt.
På sin tredje soloutgivelse er snodigheten i god behold og kodene foredlet til lunefull hobbyfilosofi fra en vindskeiv tilværelse i vest.
Trine Sollie
