Gabrielle - Baglerscenen, Slottsfjellfestivalen
Terningkast 5

Henda opp for Gabrielle

Den unike hitmaskinen mener det hun gjør, og eier scena på Slottsfjell.

Det er ikke mange artister som har gjort fem av ti spor på debutskiva si til radiohits. Men dét har Gabrielle klart. På Slottsfjell kommer det tydelig fram at sterke låter som “Ring meg”, “Bordet” og “Inn i deg” har brøytet vei for henne ut til et bredt publikum – idet hun går på Baglerscenen er det allerede stappfullt på alle kanter – og tankene om at hun burde spilt på en større scene langt senere enn klokken 17, melder seg.

Allikevel viser det seg fort at Gabrielle er akkurat det vi trenger for å sparke i gang festivalgleden – særlig etter Alina Devecerskis kjipe konsert på samme scene kun få timer i forveien. Gabrielle er nemlig det stikk motsatte av sin svenske elektropopkollega – hun syder av energi, mener det hun gjør, og eier scenen både gjennom god livevokal, kroppsspråk, holdning og høykvalitetslåter som egner seg svært godt i konsertformat. De 45 tilmålte minuttene forsvinner fort – og jeg tror flere med meg gjerne skulle ha sett mer.

Selv om lyden er ullen i starten rører og engasjerer den basstunge popen med de hjertskjærende tekstene både seilerjakkefolk fra Vestfold, fjortiser, hipstere, barn og guttegjenger med kleine, matchende festivalskjorter (“Stottsfjell Barnehage – Baby trenger øl” og “Hello Pussy” kan nevnes som eksempel).

Knyttede never pumpes mot sommersola i euforisk festivalrus – og hovedpersonen selv holder gjennom hele konserten fin kontakt med de oppmøtte. Den breiale bergenseren har en mer tydelig og synlig fanbase enn hva vanlig er i radiopopverdenen – og det er kult å se. Antagelig skyldes det Gabrielle er så mye mer enn det man hører ved første lytt; hun er mer enn bare et radiofenomen.

At Gabrielle fikk gjennombruddet med Mildt Sagt etter passerte 25, kan kun ha vært en fordel. Både på albumet og på Slottsfjell møter vi en modnet artist som har brukt tid til å finne et uttrykk som passer nettopp henne.

Kombinasjonen av den uvanlig sterke, r&b-aktige vokalen, den harde, elektroniske musikken,  gode tekster på norsk med stor gjenkjennelsesfaktor, og Gabrielles fremtoning som en blanding av diva og rebell gir oss en unik artist – som definitivt er et etterlengtet og friskt tilskuddd til norsk musikkscene. 27-åringen er unik, og vi trenger flere damer av slikt kaliber.

En så tjukk bunke av hits som Gabrille har gir henne selvsagt et fortrinn i livesammenheng. Det er lett å dra med et publikum som kjenner mesteparten av katalogen din – og de henger med hele veien. Den aller høyeste allsangen kommer naturlig nok under avslutningen “Ring meg” – og under en overraskende cover av Morten Abels “Hodet over vannet”.

Nettopp Gabrielles evne til å stadig overraske og overbevise er en komponent i oppskriften på suksess. Fortsetter hun slik, har vi mye å glede oss til også kommende festivalsomre.

Trine Aandahl