Dawn Richard - Goldenheart

Intergalaktisk alvor

Dawn Richard gir seg hen til rollen som åndssvak kjærlighetsentusiast – med stort hell.

Omslaget til Dawn Richard - "Goldenheart". (Foto: Promo)
Omslaget til Dawn Richard – «Goldenheart». (Foto: Promo)

Dawn Richard ga i fjor ut EP-en Armour On; en sfærisk sak på grensen til romfartsmusikk. Utgivelsens klare elektroniske fibre og egenskaper tøtsjet innom afro-futurismen, en estetisk tradisjon som holdes i hevd av engasjerte ildsjeler dedikert til kombinasjonen sci-fi og magisk realisme. Janelle Monáe er et naturlig kommersielt referansepunkt.

Så har du Dawn Richard. Med tåredryppende aggressivitet omfavner hun en eksentrikerrolle vidt forskjellig fra hennes utgangspunkt som r&b-chick. Det radikale bruddet med fortiden gjør at hun nesten fremstår som en ensom alenemor fra Nesodden med klippekort på mindfullness-kurs. Men bare nesten. Alle disse følelsene resulterer nemlig i en musikkbarbarisk skjønnhet som er kompleks som faen.

Det er betimelig å betegne dette samarbeidet med produsenten Andrew «Druski» Scott som progressiv r&b. Hun er en kjærlighetskriger med skånsom brynje, som skal beskytte deg mot hjertesmerte. Latterlig vakre «86» er lagvis sammensatt av fingersnaps og Prince-flørting, mens det nikkes til Peter Gabriel i «In Your Eyes». Goldenheart sklir fra perfekt bakgrunnsmusikk med positivt fortegn til det mektig trommebaserte («Tug of War»), frenetiske («Northern Lights») og smart prog -poppete («Riot»).

Dawn Richard – «86»:

New Orleans-artisten jobber ut ifra impuls og villskap, men forståelsen av de konseptuelle rammene gjør at hun stanser opp før «Pretty Wicked Things» sklir ut i en smørje av sci-fi-erotisk dupstep. Albumets seksten spor fører oss gjennom en intergalaktisk allé med luftige elektroforgreininger, med viktige avstikkere i retning dempet pianospilling («Warfaire») og Richards flotte sangstemme (den kommer virkelig til sin rett i «Return Of A Queen»).

Det store følelsesregisteret gjør det litt vanskelig for lytteren til å orientere seg, men produsentens sans for proporsjoner og Richards iherdighet gjør at jeg tar meg selv i å dawne flere ganger over hvor bra dette egentlig er. Så får vi heller se mellom fingrene at hun er en smule humørløs og pretensiøs gjennom albumet. Kjærligheten er tross alt et gravalvorlig tema.

Ali R. S. Pour