Joviale Justad

Sterk scenepersonlighet, sprikende materiale: Sondre Justad er foreløpig ikke helt på plass som liveartist.

Med en tiltalende miks av nordnorsk inderlighet og svensk kulhet har Sondre Justad det siste året fått en pangstart på popkarrieren. «Bli hos mæ» – hans oversatte versjon av nå dobbelt Grammy-vinnende «Stay With Me» av Sam Smith  – gjorde at han brått nådde ut til enda flere enn dem som allerede hadde omfavnet hans egen «Nu har du mæ» – låta som på tampen av fjoråret ble et høydepunkt blant liveopptredenene på P3 Gull.

Selv om det kan føles som han har vært tilstede i øregangene lenge, er de to konsertene under årets by:Larm Lofot-væringens første i hovedstaden. På Rockefeller lørdag kveld blir det klart at selv om 24-åringen har imponerende scenetekke og store mengder smittsom entusiasme, er det stort sprik i materialet han presenterer.

Åpningslåten er en overraskende kjedelig, gitarbasert sak blottet for både nerve og personlighet. Som flere av låtene vi får høre denne kvelden, blir den i overkant jovial og pregløs. Som andre låt ut følger en hakket dunklere, r&b-inspirert synthlåt. Den holder høyere nivå, men etterhvert som konserten går sin gang blir det  tydelig at Justad trenger å bearbeide materialet mer for å få det til å engasjere like mye som scenepersonligheten hans er i stand til.

Pianoballaden «Tett inntil mæ» er riktignok fin, men presenteres i likhet med mye av det øvrige på i overkant medgjørlig vis. Justad har fem musikere med seg på scenen, og de kunne utvilsomt gjort mer ut av råvarene.

Radiosinglene «Nu har du mæ» og «Det e over» funker derimot svært bra. De griper godt tak i publikum; først og fremst fordi de er langt sterkere låter enn de øvrige, men også fordi bandet har lekt seg mer med presentasjonen av dem. Kor-partiet mot slutten av førstnevnte er et godt eksempel. Det forlenges i forhold til den innspilte versjonen av låta, og skrus til på gåsehudfremkallende vis, godt hjulpet av Silje Halstensen (Bendik), som er del av Justads band.

Artisten med den lyse, men varme, stemmen har bred appell og egenart når han viser seg fra sin beste side – men den svært varierte halvtimen på Rockefeller viser at han foreløpig har til gode å utnytte sitt fulle potensial som liveartist.

Trine Aandahl

Mer fra by:Larm