Snoop Dogg - Oslo Spektrum
Terningkast 4

Kjøter på prøve

Selv om resten av festen jobber mot ham, tar Snoop Dogg vertskapsgeskjeften alvorlig nok.

«Hæ, skal Snoop spille på søndag?». Spørsmålet, signert en av mine samboere, viser seg å være symptomatisk. Muligens skyldes kveldens usedvanlig labre oppmøte i Oslo Spektrum at hovedstaden ofte minner om en spøkelsesby i sommermånedene, men likevel: Her må det smøres tykt på med godvilje om man skal bruke begrepet «halvfullt», i særlig grad sammenlignet med gårsdagens kaotiske tilstander i Gøteborg. Hva Snoop Doggs popularitet anno 2014 angår, fremstår Sverige og Norge som fjerne planeter.

I sin kortfattede videohilsen til konsertgjengerne lovet han å spille både schlägers og kutt fra den fortsatt ferske reggaeplata Reincarnated. Selv om den heller retningsløse dokumentaren med samme navn antyder sterkt at albumet er Calvin Broadus’ mest inspirerte fullengder på flere år, vitner imidlertid det musikalske nivået på plata om en sentimental og broddløs før-midtlivskrise, der hustleren Dogg forsøker å finne seg selv på ny som liksom-rastafarianeren Lion.

Riktignok er det kun åpningskuttet fra kveldens konsert, den turbulente bassbruduljen «Here Comes the King», som er hentet fra Reincarnated. Og kanskje er det like greit: Snoop er fortsatt klart best som rappende bikkje, og akkurat at her leverer 42-åringen i kveld. Tidlige «Tha Shiznit» viser at han fortsatt klarer å kanalisere mye av energien fra g-funk-klassikeren Doggystyle, selv om lyden fortsatt er ganske sur. Mye av skylden ligger hos den overivrige trommeslageren, som både stjeler og roter til showet under «Gin & Juice». Er det ikke på høy overtid at vi som samfunn avvikler yrket «raptrommis»?

Til tross for at Snoop er ved både god helse og godt humør, tross omstendighetene, er det flere elementer som skurrer ved hans snaue (kun en knapp time!) Oslo-konsert. Både den fryktelige russefestflørten «Wet» og Katy Perry-sidespranget «California Gurls» er kroneksempler på enkelte kørka låtutvalg – for jeg behøver vel ikke utdype hvorfor en Snoop Dogg-tapning av «I Love Rock & Roll» ikke fungerer?

Med unntak av Kurupt-coveren «We Can Freak It», makter ikke konserten å bevege seg ut av middelmådigheten før sin avsluttende tredjedel. Høydepunkt: Da «Jump Around» blir kontret med utsagnet «That’s cool enough, but what I really want you to do is…», og ypperlige «Drop it Like It’s Hot» skytes i gang. Men da den hårete hasjhymnen «Young, Wild & Free» deretter avrunder seansen, understreker Snoop likevel at dette kun er nok en arbeidsdag for ham. Heldigvis er han profesjonell nok til å legge tilstrekkelig med hjerte i jobben.

Kim Klev