Den nybakte Årets Urørt-vinneren vant folkets hjerter med den eksplisitte raplåten «Gal». Man skulle kanskje tro at en tekst om analkuler og dildo muligens ville være tungt å svelge (om det er lov å si) for norske lyttere, men den gang ei. Jeg anser det som en seier for nytelsessyke og en langfinger til humorløshet.
EP-en Kom Så Tok Færdiih ble sluppet på fjorårets oppløpsside. Det kjølige lydbildet spilte sammen med Phil T. Richs tekster og smelta det hele ned til en anstendig symbiose. Rapperens outerte personlighet – med positivt fortegn – ble belønnet med ovennevnte pris, og kisens mest verdifulle aktiva er den joviale personaen og språket. Sånt blir til slutt påskjønnet i en eller annen grad.
Rapperen, som for anledningen minner veldig om Jimi Hendrix hva antrekk angår, er taktisk smart siden han har med seg et band på Youngstorget. Entusiasmen forplanter seg til de oppmøtte, men det er ikke til å unngå at den rap-ideologiske ryggraden får seg et par slag.
Live er rap-musikk nemlig ofte best kun med programmerte trommer. Overgangen fra Phil T. Richs synth- og bassdrevne studiomateriale til scenen gjør at han legger hodet litt på blokka. Talentet er definitivt tilstede, men tidvis blir han overdøvet av et overtent band.
Men igjen – kanskje dette er et nødvendig virkemiddel for å kunne nå ut. Andre rappere har hatt stor suksess med det her til lands, såpass vet vi.
Det er en glupsk prosess vi er vitne til. En halvtime er ikke allverden med tid, men rapperens sporadiske tigersnerr og fremtoning varmer. Konsertens høydepunkt er «Svarte roser», EP-ens kanskje sterkeste spor, som blir hjulpet frem av singelaktuelle Truls.
Phil T. er en karismatisk fyr som har mye å fare med der han kjører i gjennom nevnte EP. Han må bare gi slipp på støttehjulene vi vet han ikke trenger.
Ali R. S. Pour
