First Aid Kit - Elvescenen, Pstero 2012

Komplett førstehjelpsskrin

First Aid Kit er i stand til å helbrede det som helbredes kan fra en scene.

Uansett hvor lite man tror på skjebnen, er noen ting unektelig forhåndsbestemt og umulige å komme fra. At de to søstrene Johanna (22) og Klara (19) Söderberg skal varme verden med sine nydelige vokalharmonier, er en av dem. Etter årets nydeligeThe Lion’s Roarhar de begynt å få oppmerksomheten de fortjener, og på Pstereo fredag kveld viser de to svenskene hva de er gode for.

De nevnte vokalharmoniene, som utfyller hverandre på perfekt vis og har en tilsynelatende medfødt dynamikk i seg, er det aller mest magiske ved duoen. Evnen til å fylle scenen og luften kun ved hjelp av sine egne stemmer, gitar og el-piano og en riktignok dyktig trommeslager, er et annet imponerende aspekt. Men også egenarten er viktig; hvor mange folkpopjenter i engleaktige kjoler har egentlig du sett headbange heftig til egne låter tidligere?

Fra scenen på Pstereo fremstår svenskene rett og slett som skikkelig bra folk. Konserten i sin helhet er passende nok dedisert til Pussy Riot og ytringsfriheten. I tillegg kommer det tydelig fram at duoen legger mye i hvordan de fremstår også mellom låtene; de avslutter hverandres setninger og har tydelig avtalt hvem som skal si hva.

First Aid Kit, her ved storesøster Johanna Söderberg, Pstereo 2012 (Foto: Per Ole Hagen, NRK)

Den svenske duoen skriver svært sterke låter, og de tradisjonsbærende visene ispedd moderne, melodiske popelementer egner seg veldig godt live. Gåsehuden melder seg stadig, og låtene lyder vakkert, rørende og vitalt på samme tid. Nevnes må singelen “Emmylou”, men også tittelkuttet “The Lion’s Roar” og “King Of The World”. Når de to søstrene mestrer å skrive så gode låter i så ung alder, er det bare å vente i spenning på hva vi får i framtida.

Tidvis mister First Aid Kit og deres sensible melodier grepet på det trippende festivalpublikummet. Når de rocker opp låtene og byr på mer utagerende partier har de full oppmerksomhet – og denne miksen er egentlig perfekt for den interesserte lytter. Allikevel er det mest gledelig de gangene duoen eksperimenterer og utfordrer eget uttrykk – nettopp den egenskapen kan komme til å ta dem langt.

Trine Aandahl