Kvelertak på verden

I kveld avslutter Kvelertak Øyas første dag. Asbjørn Slettemark har sett dem i seks forskjellige land i år – og mener Øya-publikum har store ting i vente.

Det er rart å tenke på at det bare er noen år siden vi spilte Kvelertak sine første demoer på Pyro på P3. Siden den gang har bandet vokst seg ut av vårt lille kveldsprogram om rock og metal, inn på daglistene og til toppen av VG-lista. Samtidig har vestlendingene tatt steg etter steg ut i verden, og med andreplaten Meir har de vokst utav rollen som fenomen.

Les anmeldelsen av Meir: Kloke ugler (5/6)

Les: P3 strømmer konsertene (blant annet med Kvelertak) fra Øyafestivalen

Kvelertak som Urørt-finalister i januar 2010. (Foto: NRK P3)
Kvelertak som Urørt-finalister i januar 2010. (Foto: NRK P3)

På onsdag avslutter Kvelertak Øyafestivalens første parkdag sammen med Blur, og troner med det en sommer av hyllede festivalkonserter. Men hvordan klarer de seg egentlig der ute i den store verden med boogieriff, bar overkropp og sanger om mjød og bruer som brenn? Tilfeldighetene skal ha det til at jeg har sett Kvelertak live seks ganger i seks forskjellige land så langt i 2013, her er min rangering av Kvelertaks pilegrimsferd gjennom USA og Europa:

6. plass: Blå i Oslo/Norge, 28. februar

“Hemmelig” konsert noen uker før albumet Meir ble sluppet. Ingen dårlig konsert, Kvelertak gjør ikke så ofte det om dagen, men en litt spent start foran et publikum av bransjefolk, Oslo-hipstere og folk som har sett bandet mange ganger. Jeg fikk ikke sett bandets påfølgende Oslo-konsert, men de som var der forteller meg at Kvelertak rev ned taket på Rockefeller.

Les også: Kvelertak stopper trafikken i Singapore (med video)

5. plass: Debaser Medis i Stockholm/Sverige, 11. april

Smekk utsolgt, og det svenske rockepublikummet omfatter Kvelertak som om de skulle vært deres egne. Svenskene har sin andel av solide rockeband, fra The Hellacopters til Graveyard, og er ofte kritiske til norske folk med gitar, men Kvelertak mottas med samme entusiasme som Turboneger i sine svenske velmaktsdager på Hultsfred.
Antall diskusjoner om hvorvidt norsk språk fungerer i utlandet: 0, svenskene synes bare det er morsomt med sanger om mjød og sjøhyener.

4. plass: Pepsi Max Stage på Download Festival/England, 16. juni

England har tradisjonelt vært et vanskelig land for utenlandske band, men metalpublikummet er kanskje mer åpne enn det proteksjonistiske indiepublikummet. Vi snakker om et land hvor Rammstein er større enn noen andre steder utenfor Deutschland, og de bleike, cider-drikkende engelskmennene gjør sitt beste for å skrike tekstene til “Mjød” og “Blodtørst” gjennom sine tannløse gap. Spesielt sterkt siden Iron Maiden står klar på hovedscenen når Kvelertak er ferdig.
Antall diskusjoner om Kvelertak sine norske tekster: aner ikke, skjønner ikke hva fulle engelskmenn sier.

3. plass: C-Club i Berlin/Tyskland, 27. mars

Tyske metalfans er kjent for å forlange valuta for pengene (“Why is zere only 40 minutez of music on your CD, you know a CD has place for 80 minutez?”) eller mislike at undergrunnsfavorittene tar stegene ut til et bredere publikum (“Ze first album was sooo much better”). Men da vestlendingene kom til Tysklands hovedstad ble til og med hipsterne og metalfundamentalistene på bakerste rad tilfredsstilt.
Antall diskusjoner i Rammstein-land om hvordan norsk fungerer i utlandet: 0, tyskerne ville ikke kaste bort verdifull konserttid på tullprat.

Les mer: full rapport fra Berlin-konserten

2. Arena Stage på Roskilde Festival/Danmark, 6. juli

Denne konserten så jeg fra siden av scenen, siden jeg var (ulønnet) konferansier på Arena Stage under årets Roskilde Festival. Slik sett ble det en annen opplevelse enn moshpitextravaganza, men det var gåsehudfremkallende å se hvordan Kvelertak tok kontroll på et publikum slik de gjorde denne lørdagskvelden på Roskilde. James Hetfield var veldig enig der han sto på andre siden av scenen, og Kvelertak fikk sitt definitive danske gjennombrudd med sine 75 minutter på den gamle grønne scenen. Bandet selv var ganske misfornøyd med konserten rett etter siste stagedive, underlig nok. Forhåpentligvis betyr det bare at de stiller høyere krav til seg selv enn hva fansen gjør.
Antall diskusjoner om metal med norsk språk: 2, med arrogante københavnere som ikke en gang forstår andre danske dialekter, og aller mindre Erlend Hjelviks kauking på karmøysk.

Kvelertak på Roskilde 2013. (Foto: Jørn Gjersøe, NRK P3)
Kvelertak på Roskilde 2013. (Foto: Jørn Gjersøe, NRK P3)

1. Webster Hall i New York/USA, 17. mai

Først flott 17. mai-lunch, så Kvelertak-konsert i kjelleren på Webster Hall midt i New York. Snakk om staselig nasjonaldagsfeiring. Det var hakket før brysthårene dannet bunadsmønster der jeg ruslet nedover Manhattan mot utsolgt konsert med Kuh-vell-er-takk. Dette var nok den mest rufsete og svette konserten jeg har sett med bandet (til tross for navnet er ikke dette en hall, vi snakker den skitne lillebroren av en muggkjeller til den flotte hallen i etasjen over), men det bidro også til at det bortskjemte og storforlangende New York-publikummet ble fullstendig bergtatt. Kvelertak har kanskje blitt et storslått festivalband hjemme i Norge, men i New York viste de seg frem som det kaotiske punkebandet med allsanglåter de tross alt er når man skjærer lyden deres til beinet.
Antall diskusjoner om hvorvidt norsk språk funker når man skal gjøre suksess i utlandet: ½, for den diskusjonen med en annen nordmann ble avbrutt av en lykkelig amerikaner som bardivet over oss mot scenen.

Les mer: Feiret 17. mai på stappfull New York-klubb

Forventning og krav

Oppsummert? Man kan gjerne si så ofte og høyt man vil (og det gjør folk ofte i kommentarfeltet her på P3/musikk og hos Pyro) at det skrives mye om Kvelertak, men det er mange grunner til at de omtales så ofte og i så positive ordelag. De er et gnistrende godt liveband, har gode låter, og er i ferd med å få til noe stort og uventet. De har en lang vei å gå, for eksempel bør de snart komme seg opp fra kjelleren hos Webster Hall til storhallen i etasjen over, men per dags dato er Kvelertak et band det ikke bare snakkes og skrives om i Europa og USA, det er et band som overbeviser de fleste steder de drar. Derfor bør Øya-publikummet ha store forventninger og stille store krav til Kvelertak til onsdagen. Vi forventer at bandet tar turnéerfaringene fra utlandet med seg hjem til hovedstaden, og selvsagt at de smeller av tusen på tusen av kroner på et show som man kan se og høre fra Ekeberg til Holmenkollen.

P3.no strømmer blant annet konserten til Kvelertak fra Øyafestivalen onsdag klokka 22. Se fullstendig liste over hvilke konserter du kan nyte hjemme i stua her.