Flying Lotus - Sirkus, Øya 2015
Terningkast 6

La oss sveve

Definisjonen av mindfuck. På en bra måte. Flying Lotus leverte et meget sterkt show på Øya.

“Trap er kult, men det hadde vært bra om dagens unge produsenter hadde forsøkt annet også”. Flying Lotus, eller Steven Ellison som 31-åringen egentlig heter, sa mer eller mindre det til magasinet Respect en gang før nyåret.

Og han har jo rett, på et vis. Flying Lotus er en motvekt med sine noe aparte beats ispedd jazz- og elektroelementer. Den Los Angeles-fødte multinstrumentalisten leker seg med form og innhold enten det måtte være i rollen som produsent, rapper, eller tangenttraktør.

Mystiske Flying Lotus har gitt ut en del musikk, og senest med fjorårets You’re Dead som han selv mener bunner i en fellesnevner for alle: Døden. En ganske kul skive, forresten.

Frijazz, programmerte beats og en eksentrisk persona. På Sirkus på torsdagskvelden, får vi først et interessant anslag. Fete visuals, faktisk jævlig fete visuals, med kun en dude på scenen bak laptop og trommemaskin.

Vi ser ikke fjeset til Flying Lotus, som har selvlysende øyne på finlandshetten/gassmasken/Bane-masken. Passe creepy. Og 3D-bildene, som beveger seg i sci-fi-landskapet, med kaleidoskopiske bilder av hva enn du kan tenke deg, passer perfekt med de tunge instrumentalsporene.

Det er supertrippy, men desto mer fascinerende. Remiksen av Drakes “Know Yourself” smelter i ørene, før det sklir over i drum & bass-aktige greier. “Ready Err Not” spilles av mens forstyrrende bilder – hentet fra musikkvideoen, må vites – av hovedpersonens hode som blir kuttet av vises. Men øynene klarer ikke ta vekk fokuset. Som sagt – trippy og veldig interessant.

Bassen dirrer alt. Man blir stående og stirre, nesten måpe og drømme seg vekk i Flying Lotus´ sinnsrike univers. Han rapper stundom, da gjerne under rappersonaen Captain Murphy, før han skifter tilbake.

Flying Lotus på Øyafestivalen 2015. Foto: Rashid Akrim, NRK P3
Flying Lotus på Øyafestivalen 2015. Foto: Rashid Akrim, NRK P3

“Dead Mans Tetris”, “Do The Astral Plane”, “Never Catch Me” og det fortsetter. Og ja, naturligvis finner han plass til “Let Me Ride” fra debutalbumet til Dr. Dre i settet. Mildt sagt eksentriske beats, men flytende opplegg.

Og Flying Lotus mister aldri kontrollen, tvert i mot. Det er som en sprø reise inni sinnet hans. Neste nivå-greier, dette. Nå bare gliser jeg.

Ali Soufi

Mer fra Øya