Honningbarna sammenligner sin musikalske reise med en Disney-historie, men de skal mye lenger før de kan leve lykkelig i alle sine dager.

Det har vært et travelt år for Honningbarna. Utgivelse av albumet Opp De Nye Blanke, turnéer og en sommer fylt med festivalspillinger. Bandet har gitt bånn gass, noe de ble belønnet for da de vant prisen for «Årets Live» på P3 Gull tidligere i år.

Nå har de trukket seg tilbake fra den hektiske hverdagen for å bruke det som er igjen av året på å slappe av, ta inn alle inntrykkene og videreutvikle det de selv kaller for prosjektet Honningbarna. Derfor avtaler vi naturligvis å møtes på et spa for å diskutere planene fremover.

Felleskjøp-kjeledressene, t-skjorter med Putins sminkede ansikt på og uniformjakkene har blitt byttet ut med badekåper og slipperser. På bordene står det oppskåret frukt og fancy karafler fylt med sitronvann. Bakgrunnmusikken er rolig og harmonisk. Det er noe merkelig over det å se en så energisk gjeng som Honningbarna være så avslappet – på grensen til døsige. Kanskje ikke så rart i, ettersom gradene har bikket 40-tallet på gradestokken.

Honningbarna i en litt annerledes setting enn vanlig. Foto: Mathilde Johnsen

Honningbarna på dypt vann. Foto: Mathilde Johnsen

To uker har gått siden guttene som nå har funnet seg til rette i klappstoler ved bassengkanten stod på scenen i H3 Arena og tok imot prisen for Årets Live på p3 Gull – en pris som var stemt frem av folket. I takketalen sa de at de delte prisen med alle som kom på konsertene deres. Samtidig beskrev de anerkjennelsen som «old news».

Mer enn kun et band

– Vi har jobbet hardt for å bygge ikke bare et band, men et prosjekt som flere kan føle seg en del av. Et prosjekt som går ut på å ha det gøy sammen med de som kommer på konsertene våre. Det er derfor vi liker å invitere publikum opp til å spille på instrumentene våre og synge i mikrofonene våre, fordi Honningbarna er ikke bare vårt, men alle som vil være en del av det sitt.

Vokalist Edvard Valberg, bassist Lars Emmelthun, gitarist Christoffer Trædal og trommis Nils Jørgen Nilsen er enige om at det samholdet de har skapt ved å fjerne alle former for skiller mellom scene og publikum er grunnen til at folk stemte nettopp Honningbarna frem til Årets Live. Og det er nettopp derfor en slik pris betyr mye dem, fordi den er en bekreftelse på noe de jobber hardt for å skape.

– Det var mange nominerte i vår kategori som er mye større enn oss. De har både et større publikum, og flere likes enn oss på Facebook, hvis man skal si det på den måten. Men det som kanskje skiller oss ut fra de andre er en pris som denne beskriver ikke kun hvor bra ting gjøres på scenen, men også hvor bra det er for publikum, forteller Edvard.

Honningbarna i full avslapningsmodus. Foto: Mathilde Johnsen

– Vi merker det på både oss selv og publikum når vi har hatt det gøy sammen. Når vi har levert et godt show er vi fysisk utmattet og kvalme, men psykisk er det den beste følelsen i hele verden. Det er det vi ønsker å gi publikum også. Et sted hvor man kan ta en pause fra alt annet, ta del i et fellesskap og være med på å skape et kaos, selv hvis det bare er for 45 minutter.

En Disney-historie

Fem år har gått siden de høylytte kameratene fra Kristiansand vant Årets Urørt i 2011. På den tiden var de en gjeng 18-åringer som hadde et mål om å lage rask, høy og farlig musikk, men som knapt hadde spilt noen konserter som helst før selve Urørtfinalen.

– Å se tilbake på reisen vi har hatt føles bra. Det er jo en Disney-historie, slår Edvard fast, og smilet hans indikerer både ydmykhet og stolthet. De andre nikker bekreftende.

For utviklingen til bandet har vært både stabil og spennende. Etter Urørtseieren kom debutalbumet «La Alarmene Gå» som høstet god kritikk og sikret Honningbarna en Spellemannspris. Deretter kom det konserter og turneer i både inn- og utland, enda flere kritikerroste album og ikke minst begynte navnet Honningbarna for alvor å bli assosiert med liveopptredener av ypperste kvalitet.

– Mye har forandret seg siden vi var 18, men du har jo også det som fortsatt står likt. Intensjonene våre om å skape noe vi kan være stolte av og energien er den samme i dag. Samtidig har vi blitt raskere, høyere og smidigere, forteller Edvard.

Mye av grunnen tror gjengen kan skyldes at de er så gode kamerater som de er.

1. Honningbarna tar imot prisen for Årets Live på P3 Gull,Foto: Tom Øverlie 2. Honningbarna i Kristiansand, Foto:Jeton Kacaniku, 3. og 4. Honningbarna på spa, Foto: Mathilde Johnsen.

– Du har band som møtes på øvingslokalet, spiller, og drar hvert til sitt. Men vi startet som kompiser, og har også bodd sammen i flere år. Vi tilbringer nesten all tiden sammen, har en god dynamikk oss i mellom, og deler de samme visjonene for Honningbarna, og samme verdier når det kommer til hvordan nå målene, forteller Nils.

Fra underdogs til tittelforsvarere

Guttene har alle bleket hår, noe de gjorde etter de hadde spilt årets siste konsert, som en slags morogreie. At klor gjør bleket hår gult ser ikke ut til å være en særlig bekymring i det de svømmer noen tak i bassenget. Badekåper havner i vannet, og litt frukt ligger på gulvet. Helt normal spa-oppførsel er det ikke – til de ansattes store fortvilelse. Men Honningbarna ser ut til å kose seg og nyte tiden de har med fri.

– Vi bruker tiden til å lade batteriene, sier de lattermildt.

For de lover at det skal smelle igjen. Kanskje til og med høyere enn noen gang.

– Selvfølgelig skal det smelle igjen. Det første vi tenkte etter å ha vunnet Årets Live var det vi tenker hver gang vi vinner en pris; «Okei, kult. Men hva faen skal vi finne på for noe nå?», forteller Edvard.

– Nå er vi jo tittelforsvarere. Vi er ikke lenger underdogs, sier Lars.

– Ja, vi må bare kjøre på videre nå. Det er jo sånn at “Anyone can get it, but the hard part is keeping it” legger Nils til.

Kan det stemme? Siterte Honningbarna nettopp Dr. Dre? Noen må sende denne gjengen på spa oftere.

– Anerkjennelser og priser er så klart en fin bekreftelse på at det vi gjør er bra, men også motivasjon til å fortsette å utfordre oss selv. 2015 har vært et godt år, og derfor vil vi toppe det i 2016, legger Edvard til.

Hvordan topper man et år som dette?

– Planleggingen av 2016 er i gang, og vi skal gjøre noe helt sykt fett som ingen andre i Norge noen gang har gjort før, røper de.

Hva da?

– Folk må dessverre smøre seg med tålmodighet litt lenger før vi kan røpe det, avslutter de hemmelighetsfullt, med en stolthet som skinner igjennom ordene.