Röyksopp: Junior
Virgin/EMI]
Teknofreaks! Særinger som sender sine egne stemmer gjennom effekter og instrumenter når de intervjues! De bare leiker med oss!
Ja, Röyksopp vil gjerne leike – det høres ut som de veiver med en laserpistol og har et helt kor som brøler at de er ”ready for it!”. Og skal du forsøke å skru fra hverandre komponentene, har du en stor jobb foran deg. Det ligger mye lykke i detaljene her. Men det minste vi kan vente av disse to, er jo smart produksjon. Hele sjangeren er bygget på å gni popen inn ved hjelp av alle tilgjengelige elektroniske triks.
Men Norges, kanskje, beste elektropopingeniører går heldigvis lenger. En ting er at de kjører beinhardt teknoritt med Karin Dreijer-Andersson (The Knife, Fever Ray). De tør også å mose hele Norges englestemme, Anneli Drecker, gjennom den forhatte effekten autotune. Stygt – vakkert – stygt – vakkert.
Løsning og avløsning gir følelsen av at alt faller på plass. De lar maskinene regjere et kaldt rom, for å la Robyns stemme ta kontrollen akkurat når det trengs. For å gi noen eksempler på når Brundtland og Berge lar motet og teften styre.
«Happy Up Here»:
[youtube KmcPeuf5aXo]
Det finnes partier her som kunne overraska ennå mer. Men i tillegg til alt det andre ei fin elektropopplate bør være, er Junior dialektisk: Menneskets utvikling mot et mål fornemmes. Og det målet er et bedre sted enn der vi er i dag.
SIri Narverud Moen
