Passion Pit - Manners

Med pasjon i bunn

Passion Pit: Manners [Columbia/Sony Music] Passion Pit velter ut av hipster-staffasjen og tryller frem et debutalbum det faktisk går an å bli virkelig glad i. Man kunne høre utallige überhipp-alarmer gå av under fjorårets CMJ-musikkmaraton i New York da Passion Pit skulle gjøre sin konsert. Dansegulvet var dekket av høyvannschinos og klarglass-Wayfarers, og konserten ble […]

Passion Pit: Manners

[Columbia/Sony Music]

Foto:Elizabeth Weinberg/myspace.com
Foto:Elizabeth Weinberg/myspace.com

Passion Pit velter ut av hipster-staffasjen og tryller frem et debutalbum det faktisk går an å bli virkelig glad i.


Man kunne høre utallige überhipp-alarmer gå av under fjorårets CMJ-musikkmaraton i New York da Passion Pit skulle gjøre sin konsert. Dansegulvet var dekket av høyvannschinos og klarglass-Wayfarers, og konserten ble kurert av kjendisbloggen Brooklynvegan. Legg til at man ikke så bandet på scenen for bare skjerf og at de har tatt navnet sitt etter en Traci Lords-film fra åttitallet, og pakken er komplett.

Vel, nå skal det altså da vise seg at kvintetten på tross av alt dette er mye mer enn et slags hipsterlappeteppe, for Manners er et album som rører ved ekte følelser, der både lytter og band synes å kose seg mellom riktproduserte discorytmer og refreng som krever allsang og dansefot.

[youtube qVstHPhaJ6M]

Det er ingen tvil om at kollega Christian Scharning har rett når han kaller dem ”den vårkåte lillebroren til MGMT: Passion Pit spiller på de samme følelsene. Vag åttitallsnostalgi, falsettstyrt vokalist og et svært innholdsrikt, elektronisk lydbilde. Det siste mesterlig rattet av Chris Zane, der spesielt «Little Secrets» og albumbeste «Kingdom Come» stråler.

Pakken som heter Manners er et rikt, sprettent debutalbum fra et band som muligens ikke har all verdens holdbarhet, men det har blitt en svært lyttverdig kjempefest som ihvertfall varer sommeren gjennom.

Jørgen Hegstad