The Lumineers - Hovescenen, Hovefestivalen 2013
Terningkast 5

Opplysningstid

The Lumineers lyste opp Hovefestivalen på en ellers regntung dag.

Noen minutter forsinket rusler medlemmene i folkrock-fenomenet The Lumineers ut på Hovefestivalens hovedscene. Like tilbakelent rasler Denver, Colorado-bandet i gang den pianodrevne “Submarines” – det beste sporet fra bandets selvtitulerte suksessalbum fra 2012 –  og blir møtt med et forventet jubelbrus fra et heltent og forventningsfullt publikum. For er det noe 2013 har lært oss, så er det at folk elsker folk. Og heldigvis for Hovefolket så sender The Lumineers umddelbart ut bøttevis av kjærlighet tilbake.

Les: Alt fra Hove!

De klarer ikke engang å holde igjen megahiten “Ho Hey” lengre enn et lite kvarter ut i konserten. Det er vågalt å spille ut sitt beste kort så tidlig ut i konserten, i hvert fall med tanke på hvor god stemningen var også før “Ho Hey”. Men til forskjell fra pratmakeren Macklemore har ikke The Lumineers noe problem med å følge opp sin mest eksplosive kruttsalve. De to påfølgende låtene skaper nemlig alt fra energisk låvedans (“Classy Girls”),  til hjertevarmende allsang og gynging (“Dead Sea”).

The Lumineers 2

Stemningen er nå så godslig at den nesten gir meg en følelse av å være med på Allsang På Grensen, men The Lumineers har et godt tak på konsertdynamikken og roer det hele ned ved at vokalist Wesley Shcultz får noen minutter alene på scenen. Konsertens roligste minutter avløses plutselig av et flåsete, men i aller høyeste grad velfungerende publikumsfrieri. For i det trommis Jeremiah Fraites pakker med seg en bærbar xylofon og en liten stortromme og setter kursen ned mot publikum er konsertens høydepunkt et faktum. Der nede får han selskap av Wesley og for anledningen trekkspill-spillende Stelth Ulvang. Stuntet som ble akkompagnert av den sukkersøte “Darlene” vil nok vise seg å bli festivalens mest instagrammede øyeblikk.

Det skal nevnes at noen av låtene vi får servert underveis ikke engasjerer like mye og får festivaltimen til å virke litt for lang. Men målt opp i mot alle de gåsehudfremkallende høydepunktene det amerikanske folkrockerne faktisk skapte i løpet av sin tilmålte tid på Tromøya er den følelsen bare en bagatell.

Tete Lidbom

Les alle anmeldelsene fra Hove 2013 her: https://p3.no/musikk/kategori/anmeldelser/