Metallica - Telenor Arena

Oppvarming?

Metallica, Telenor Arena Hetfield forsvant, Ulrich leverte og helhetsintrykket kan oppsummeres i ett ord: Famlende. Sjeldent har jeg blitt så underveldet av en åpningslåt fra et av verdens største band: Metallica kjører i gang med «That Was Just Your Life»,  og verken jeg, sidemannen eller de mange tusen betalende blant publikum som ikke har plass […]

Metallica, Telenor Arena

terning3

Metallica live på Fornebu. Foto: Per Ole Hagen, NRK
Metallica live på Fornebu. Foto: Per Ole Hagen, NRK

Hetfield forsvant, Ulrich leverte og helhetsintrykket kan oppsummeres i ett ord: Famlende.

Sjeldent har jeg blitt så underveldet av en åpningslåt fra et av verdens største band: Metallica kjører i gang med «That Was Just Your Life»,  og verken jeg, sidemannen eller de mange tusen betalende blant publikum som ikke har plass like foran den kvadratiske scenen hører et kvekk av hva vokalist James Hetfield prøver å formidle.

Sjekk hva Pyro mente forrige gang Metallica besøkte Norge

Og slik fortsetter det gjennom fem-seks låter. Det er nesten så man glemmer det kostbare lasershowet, kistene som senkes ned mot bakken og Lars Ulrich (måtte trommegudene forbarme seg over ham). Nesten. Det tar seg heldigvis opp: Med «Sad But True» er både lyd og publikumsrespons på plass, og bandet tar seg i tillegg tid til å skinne. Kirk Hammett er en av vår tids mest undervurderte gitarister; om han ikke gjør allverdens, er det som regel mer enn nok likevel.

Se bilder fra konserten her!

Det samme gjelder nevnte Ulrich, som først og fremst er et offer for sjangerens blodtørstige krav til teknisk finesse. Like fullt er det han som snur «One» på en femøring denne kvelden, og dét uten dobbelpedal-triolene som preger studioversjonen.

Les Lydverkets anmeldelse av Death Magnetic

Enkelte dødpunkter følger, men tanken på at thrash metal har blitt så konformt som dette rekker knapt slå meg før «Master Of Puppets» og «Blackened» konsist oppsummerer ‘tallicas to mest lysende albumøyeblikk (jeg forfekter … And Justice som høydepunktet i katalogen. Til min død). Så kommer «Nothing Else Matters» og «Enter Sandman».

Dette er essensielle deler av Metallicas identitet, og vel det eneste krysningspunktet tante Lisbeth har med den drita syttenåringen som ligger og skjelver i trappa ved rad 18, men det må være lov å hevde at det vel ikke akkurat spruter av disse fremføringene akkurat denne kvelden, tross tilløp til lighterføring rundt arenaen.

Bandet skal ha et gråskjeggete lite kyss for «Seek And Destroy» som avslutning. Men jeg håper og tror at de som drar ut i morgen får en ferdig gavepakke, i motsetning til oss som ble avspist med kladden.

Marius Asp

Se flere bilder fra kvelden!

Festlig intervju med Metallica