P3 Spanderer: Siri Nilsen

I en mørk kjeller på Marienlyst lyste Siri Nilsen opp rommet da hun fremførte «Utenat» a cappella.

I 2009 slapp visesangeren debutalbumet Vi som ser i mørket, og to år senere kom oppfølgeren Alle snakker sant.

Nå er osloartisten aktuell med sin tredje plate, Skyggebokser. I anledning albumslipp har vi spilt inn en fersk P3 Spanderer med Nilsen, som for øvrig spilte hos Christine i februar og fremførte «Alle snakker sant», samt en coverversjon av Urørtfinalist Faraos «Tell A Lie».

Se: Christine live: Siri Nilsen | Hjemmesiden til Siri Nilsen

Siri Nilsen. Foto: Promo
Siri Nilsen. Foto: Promo

En kjærlighetssang til mor

Vi tar med Siri Nilsen ned til de labyrintaktige kjellerne på Marienlyst. Foruten en enkel lysrigg som blir satt opp, er det kun Nilsen og stemmen hennes som skinner når hun fremfører «Utenat», sistesporet på det splitter nye albumet som du hører i Spotify og WiMP. Resultatet ser du øverst i saken.

– Det er en låt som handler om å få sånne øyeblikk hvor du føler det er en sammenheng mellom tid og sted i historien. For meg så skjedde da jeg fikk barn, og plutselig tenker jeg på mine foreldre opplevde det samme som jeg gjorde da jeg ble født. Så det er en slags kjærlighetssang til min egen mor, forteller Nilsen til P3.

Tenker du det er en slags «livets sirkel»-greie?

– Ja, absolutt. Det var mye bedre sagt, hehe.

Det er absolutt den mest nakne låten på albumet

Mot et mørkere lydbilde

A cappella er et dristig format, som du også benytter deg av live. Hva oppnår du med det grepet? Er det lettere eller vanskeligere enn å spille låtene med band?

– For meg det ikke et grep å synge a cappella fordi det er utgangspunktet til alt. Alt det andre man gjør etterpå er grep. Jeg hadde en del idéer om hvordan jeg skulle gjøre «Utenat» med band, men jeg rakk aldri å øve det inn. Og så begynte jeg å synge den uten akkompagnement, så kjente jeg at tematikken går på såpass grunnleggende følelser for meg at jeg syns det var veldig deilig å ha den helt ren. Jeg opplever at de gangene jeg har fremført en låt helt uten noe akkompagnement, så merker jeg at det er fint. Back to basic-følelsen.

Jeg åpnet en dør til en ny verden som ikke er så naivistisk

Den sympatiske artisten meddeler at det nye materiale er mørkere enn det hun har lagd før. Ikke nødvendigvis mer dystert, men at hun har beveget seg mer mot et mørkere lydbilde.

– Jeg har kanskje fått en alvor i livet mitt de siste årene. Det er det jeg har hatt lyst til å skrive om. Jeg har skrevet på en måte som får meg til å understreke det som er mørkere i tematikken.

Det er alvorlig temaer du synger om?

– Ja, det er det. Jeg synger ikke om kaffekoppen. Jeg er mest interessert i det som skjer innerst inne i mennesker. Selv om det er en kjærlighetssang så finnes det mye mørke i kjærlighet.

Siri Nilsen avbildet under P3 Spanderer-innspilling. Foto: Jonas Lisether, NRK P3
Siri Nilsen avbildet under P3 Spanderer-innspilling. Foto: Jonas Lisether, NRK P3

Mer rytme, bass og trommer

Albumet tyder på et mer utbygd lydbilde enn de to første platene til Siri Nilsen. Albumet er spilt inn med Jens Carelius fra Atlanter og Øyvind Røsrud Gundersen fra blant annet Rumble In Rhodos. Sistnevnte har også jobbet med Hanne Kolstø. Hun forteller at hun skriver låter som ofte kan ha godt litt mer rytme, bass og trommer. Nilsen forklarer nærmere:

– Det er to fantastiske menn jeg har kjent lenge og elsker å jobbe med. Når de var inspirert til å gjøre litt mer ut av låtene, så ble jeg også veldig inspirert av det. Og jeg hadde veldig lyst til å spille el-gitar på denne platen her. Jeg har drømt om en unnskyldning om å spille el-gitar, så det satte standarden. Jeg åpnet en dør til en ny verden som ikke er så naivistisk.

Det er den ultimate frihetsfølelsen

– Den mest nakne låten

Står «Utenat» i motsetning til de andre sangene på platen? Siden det er en kjærlighetserklæring til moren din?

– Nei, jeg vil ikke si det. Opprinnelig spilte jeg den inn a capella. Etterpå la vi til en veldig dyp synth, og noen veldig seige blåsere. Pluss at jeg sitter og tramper i gulvet og holder takten med foten. Det er absolutt den mest nakne låten på albumet. Det ligger flere lag i den låten for meg. Jeg tenker også at tematikken i denne låten ligger så utrolig nært for meg så er det godt å fremføre den på den næreste måten jeg har, forteller hun og føyer til:

– Alle har en stemme, alle synger til barna sine. Man har alltid stemmen sin, den ligger inni deg, og det er derfor det er så utrolig nært. Jeg er veldig glad i høre en stemme synge en sang. Det enkleste du får. Jeg syns det er deilig, og det er en avveksling fra alt du hører på radio. Jeg kunne aldri sunget denne låten her på radio. Så det er derfor vi gjør det i P3 Spanderer-formatet. Hvis man føler at låten sier noe uten et instrument, så tenker jeg at det er den ultimate frihetsfølelsen, smiler Siri Nilsen.