Etter debuten Days Are Gone tok søstrene Haim fatt og sjarmerte flere publikummere i senk gjennom forrykende konserter. Tidligere i år fikk vi forretten «Want You Back» til Something To Tell You, som så ut til å representere plata på gjenkjennelig vis.
Søstrene er mer funky enn tidligere, men de serverer mye restemat fra forrige plate i den forstand at låtene gjerne kunne vært direkte dratt fra Days Are Gone. Det er helt ok, pizzaen kan nytes kald. Om du satte pris på Haims debutplate, men er gått lei av låtene, er Something To Tell You et naturlig tilbehør til Haims buffet.
Selve kjernen i Haims lydbilde er godt bevart i form av Danielle Haims stakkato-vokal. Den er nesten parodisk, men fungerer godt i en synge-alene-med-moppen-som-mikrofon-kontekst. Et bilde som ut i fra liveopptredener farges av Haims humor, lek og moro. Disse kjerneverdiene reflekterer platas lydbilde på samme måte som debuten, med snerten bass og high-hats som trumfer samtlige lydspor i høy grad som vil få alle Haim-fans til å nikke anerkjennende.
Haim har brukt de siste årene på å knytte bekjentskap. I likhet med debutplaten er det Ariel Rechstshaid (produsert for Adele, Beyonce m.m) som har hatt det siste ordet på koldtbordet, med hjelp fra Vampire Weekends Rostam Batamanglij. Devonte Hynes (Blood Orange) bidrar smått med den 90-tallsinspirerte «Nothing’s Wrong» på familiemiddagen, uten særlig overbevisning.
Lengsel, forhold og sårbarhet preger Something To Tell You sitt lyriske univers. Essensen av plata kan faktisk leses kun ut i fra låttittlene («You Never Knew», «Kept Me Crying», «Want You Back» for å nevne noen). Forutsigbart, men veldig Haim.
Jeg klarer ikke helt å imponeres av en plate som hverken gir meg mer eller mindre entusiasme for bandet. «Right Now» er muligens den eneste som får meg til å stoppe opp og spille låta mer enn én gang. Sammen med albumets grand finale «Night So Long» blir det de eneste låtene som faktisk får en til å tenke at Haim muligens har prøvd å dyppe tåa utenfor komfortsonen. De andre låtene vil nok heller passe bedre i et liveformat fremfor et album. Søstrenes personligheter og felles kjemi skimter gjennom Something To Tell You, men karismaen hjelper ikke nok til å gi en fulltreffer.
Marit Johansen
