Swedish House Mafia - Ultra Music Festival, Miami
Terningkast 5

Perfekte partysvensker

Etter tre års trening leverer Swedish House Mafia den ultimate festen i Miami.

De svenske houseprodusentene Axwell, Sebastian Ingrosso og Steve Angello i Swedish House Mafia erklærte i fjor at de skulle ut på sin siste turné – og så skulle de gi seg som trio. One Last Tour startet i Dubai i november, var innom Oslo og Telenor Arena i desember og avslutter her i Miami med to show fordelt på to helger på verdens største elektroniske dansemusikkfestival, Ultra Music Festival.

Det er aller første kveld på Ultra og Bayfront Park er fylt til randen av jenter i truser og gutter i baris. Alle er de her for å rave ut til blant andre Afrojack, David Guetta, Calvin Harris og Avicii. Men denne fredagen er det Swedish House Mafia som er det største trekkplasteret og som byr på det aller feteste showet.

For selv om man kan diskutere hva de egentlig gjør live og hva de bare later som, er det fint lite å si på verken forarbeidet de har gjort eller selve showet som leveres. Det vi vet er at Axwell og Steve Angello bytter på å spille på trommer og at Sebastian Ingrosso kjører på med filter. Det spares ikke på et eneste triks og settet er tilnærmet perfekt bygd opp med kombinasjonen av Swedish House Mafias tilnærmede pophits og deres hardere materiale. Med låter som “One (Your Name)”, “Antidote”, “Miami 2 Ibiza”, “Don’t You Worry Child” og “Save The World” på løpende bånd er det lett å bli revet med av hvor mange hits dette trekløveret faktisk har. I tillegg toppes røyk og lys av laser som toppes av pyro som igjen toppes av fyrverkeri over den enorme sceneriggen.

For de nærmere 50 000 oppmøtte leverer Swedish House Mafia akkurat den festen de har lovet og byr på en mer enn verdig avslutning. Og den halvannen timen festen pågikk var det knapt et kjedelig øyeblikk. For uavhengig av om Swedish House Mafias kalkulerte pophouse er din kopp te eller ei, så er det vanskelig å ikke la seg imponere over det de har fått til i løpet av de siste tre årene. Men en ting er  ganske sikkert: De kommer nok aldri til å nå de samme høydene hver for seg.

Marie Komissar