Karen Elson - The Ghost Who Walks
Terningkast 4

Rødt, hvitt og svart

Karen Elson: The Ghost Who Walks [XL Recordings/Playground] Karen Elson serverer historier fra kjærlighetens mørkeste avkroker. Heldigvis ble tekstene om kjærlighetsdrap, tårer og svarte følelser skrevet før hun giftet seg med Jack White. Han falt pladask for hennes flammende røde hår, bleke hud og dramatiske sminke under en musikkvideoinnspilling. Ikke overraskende, kanskje,  det er jo […]

Karen Elson: The Ghost Who Walks

[XL Recordings/Playground]

terning4

Karen Elson (Foto: Kate Elson)

Karen Elson serverer historier fra kjærlighetens mørkeste avkroker.

Heldigvis ble tekstene om kjærlighetsdrap, tårer og svarte følelser skrevet før hun giftet seg med Jack White. Han falt pladask for hennes flammende røde hår, bleke hud og dramatiske sminke under en musikkvideoinnspilling. Ikke overraskende, kanskje,  det er jo en kjent sak at modeller og rockestjerner leker godt sammen. Denne gangen skulle det vise seg å funke også musikalsk.

The Ghost Who Walks er unnfanget på skyggesiden av hjertet, der desperasjon, sjalusi og lengsel regjerer. Fremst i lydbildet finner man Elsons klare, intense sangstemme. Den matcher fint med instrumentvalg som fele, steel guitar og trekkspill. Elson har sittet på materialet lenge, og til tross for god produsenthjelp av ektemannen er det tydelig at dette er hennes skive. Dens beste låter (”The Ghost Who Walks”, ”The Truth Is In The Dirt”, ”Garden”) sender, takket være pumpeorgel og taktfast produksjon, tankene i retning av The Dead Weather. Men det er Elsons tekster og  hennes mørke univers som er platens hjørnesteiner.

Flere av låtene gjør inntrykk umiddelbart, men i sin helhet kan skiva oppleves litt monoton.  ”Stolen Roses” føles som en fargeløs kopi av ”Where The Wild Roses Grow” og de første sekundene av ”A Thief At My Door” minner sørgelig om R.E.Ms ”Everybody Hurts”. Det kunne nok vært unngått om de hadde vært mer spennende arrangert.

Platas tittelspor kan du sjekke ut her:

Alt fra Elsons platecover til musikkvideoer og promobilder preges av lange kjoler, levende lys og ravner. Det mystiske og smått okkulte preger også suksessen hun i årevis har hatt som modell, og det helhetlige uttrykket understeker nok en gang at det er Elson selv som blottlegger seg på The Ghost Who Walks.

Allikevel skal man ikke kimse av Jack Whites påvirkning. Produksjonen hans har løftet flere av låtene, og beviser nok en gang at en god make får frem det beste i deg.

Les: Lydverkets anmeldelse av The Dead Weathers årsferske plate.

Trine Jørgensen Aandahl