Kesha Sebert kom som en uflidd eksplosjon av bourbon og grove tekster til hitlistene i 2009 med tekstlinjen «Wake up in the morning feeling like P. Diddy». Enten elsket man henne, ellers hatet man henne. Den siste varianten ble i mange kretser sett på som den korrekte. Siden sist har hun uttalt at hun ville ta rocken tilbake og lage et album inspirert av «cock rock», som om 25-åringen ikke var skremmende nok fra før.
Med seg har hun sin faste samarbeidspartner Dr. Luke. Sammen med hovedsaklig Max Martin, Benny Blanco og Cirkut holder han i albumet med en stødig, poppete og überkommersiell hånd («Die Young», «C’Mon», «Crazy Kids», «Wherever You Are», «Supernatural»). Det overraskende er hvem hun har fått til å bidra til rockefokuset.
Iggy Pop er med på et spor som høres mer ut som The Black Keys enn Ke$ha («Dirty Love»). Julian Casablancas får «Only Wanna Dance With You» til å høres ut som The Strokes light. Samtidig kommer The Black Keys-trommis Patrick Carney på banen med skivas ultimate høydepunkt «Love Into The Light», som med sine Phil Collins-inspirerte trommer trygler om å settes på repeat. Alt dette havner i kategorien «jeg liker det, men har ikke lyst til å innrømme det».
Warrior er et særdeles schizofrent album. Her møtes rock, dubstep, countrypop og elektropop i skjønn forening. Noen låter helt jævlig, andre så fengende at det er umulig å ikke synge med. Men fellesnevneren gjennom hele er hvor enormt dyktig Ke$ha er på å skrive refreng. Absolutt alle refrengene på Warrior er sterke, selv om flere av låtene er produksjonsmessige nedturer («Warrior», «Gold Trans Am», «All That Matters (The Beautiful Life)»). Det er så mange potensielle hitlistekandidater her at om ikke Ke$ha setter dype spor i VG-lista gjennom 2013, blir jeg veldig overrasket.
Ke$ha er ikke den sterkeste vokalisten, selv om hun på enkelte spor synger både uanstrengt og godt. Hennes karakteristiske (og Uffie-mimende) «rapping» er fortsatt tilstedeværende og like usjarmerende som alltid, men er mindre i veien. Ved hjelp av sin mor (!) byr hun også fortsatt på tekster som stinker av nachspiel og kjønnssykdommer. Det er til og med en låt om å ha sex med et spøkelse («Supernatural»), noe Ke$ha angivelig skal ha opplevd.
Så er hun fortsatt ei skrulle, men som låtskriver har hun vokst. Selv om ikke alt låter veldig bra, er det ikke et eneste kjedelig øyeblikk med Ke$ha. Enten hun ber en ekskjæreste «suck my dick» eller overbeviser Iggy Pop om å hoppe i høyet med linjer som «you’re not my daddy, baby, I’m full grown», er hun alltid på kanten av hva som er spiselig. Men jeg velger å tro det er med et glimt i øyet.
Marie Komissar
