Fredfades & Ivan Ave - Breathe EP

Samme nummer som i 2001

En cool og inspirert affære fra smakfulle hiphop-herrer.

"Breathe"-omslaget. (Illustrasjon: Hans Jørgen Wærner)
«Breathe»-omslaget. (Illustrasjon: Hans Jørgen Wærner)

Produsent Fredfades og rapper Ivan Ave har boblet i undergrunnen en god stund. Spesielt sistnevntes kvaliteter har vært etterlyst og anerkjent siden The Afeeliated-dagene til to mini-EPer den oslobaserte artisten serverte i etterkant. Breathe EP er naturlig forlengelse, men denne gangen funkler ferdighetsnivået til den temmelig imponerende rapperen enda klarere.

Duoens uhippe og elegante tilbakeskuing mot et jazzete hiphoplydbilde er, i alle fall nå om dagen, underrepresentert i norsk rap. Da er det godt at den nøysomme doseringen – i denne omgangen Breathe EP – er foretatt av to karer som kan faget sitt, i form av sjelfulle beats, god tekst og tilstedeværelse uten slitsom staffasje.

Utgivelsen er en god, gammeldags dobbeldisk hvor du får åtte kutt med Ivan Ave på a-siden, mens b-siden består av et dusin instrumentalkutt av dirigent Fredfades. Produsentens låtsnekring unngår å lage riper i “J. Dilla-arven”; han disponerer snarere den musikalske innflytelsen med stø hånd. En digg vibb brer seg over samplebaserte låter, og telemarkingen Ivan Aves tydelige arbeid som ordstyrer er ofte glimrende.

Den mildt sagt fyldige amerikanske uttalen og leveransen er bona fide. Ivan Ave, en offensiv type, er også et kreativt hode med en bra stemme som fargelegger fine bilder (som «Fabergé-egg-omelett»-linjen i tittelsporsingelen). I likhet med prosjektet, oser rapperen av overskudd, noe som høres i de få, men godt utvalgte sporene på a-siden.

EPen er til hiphophodene med forkjærlighet for nostalgihiphop, men uten den bakstreverske bismaken. Duoen har levert en cool, inspirert og behersket affære som forhåpentligvis får oppmerksomheten til rapfans, også utenfor hovedstadens grenser.

Sjekk ut musikkvideoen til «Breathe»:

Ali Soufi