Eye Emma Jedi - Klubbteltet, Øyafestivalen
Terningkast 4

Selvsikre padawans

Takket være en enorm tro på sin tilsynelatende smådumme danserock er det vanskelig å fatte at dette er en av Eye Emma Jedis aller første konserter noensinne.

Utgangspunktet til Eye Emma Jedi før årets Øyakonsert er skremmende dårlig. Ikke bare har det fem mann sterke bandet bare to utgitte singler på samvittigheten, men dette er også andre gangen de holder en konsert. Og om ikke resultatet slår en direkte i bakken av overraskelse, makter likevel kvintetten å imponere. Det er slående hvor mye selvsikkerhet Eye Emma Jedi allerede har klart å opparbeide seg, til tross for sine manglende meritter. Dette kommer spesielt frem av vokalist Alexander Pavelichs svært joviale utstråling.

Har man rukket å få med seg deres radiosingel “Lights”, har man med all sannsynlighet innsett at Eye Emma Jedi er tilnærmet blottet for egenart (i tillegg til å ha et utrolig elendig bandnavn). Deres usannsynlig livsglade og naive danserock bærer ikke bare et utilslørt preg av å komme ut av The Wombats- og Bloc Party-fans bosatt i eksil i London, hovedstaden for simpel og tilsynelatende dum synthrock som dette. Når man i tillegg ikler det hele Pavelichs brautende skrikevokal skal det mye til for at følelsen av deja vú ikke brer seg over en.

Men takket være sin innlysende krednoia på grunn av manglende egenart, har gjengen valgt å gå tidvis noen smartere sidespor. I første rekke betyr dette en god del overflødige og lett masete teknisk raljerende sidepartier, men utover konserten i Klubbteltet er det åpenbart at flere smarte låtskrivergrep har blitt ført med dette. Det er særskilt “Brother”, en noe mer dvelende og mer innadvendt (dog, fortsatt svært danseglad) kommende singel som imponerer stort, der gutta har hentet inspirasjon fra mer sår og storslått indierock. I tillegg har noen snedige og halvvage elementer fra den mer melodiske hardcoren snuket seg inn i lydbildet deres, noe som gjør det hele langt mer unikt og lovende enn utgangspunktet skulle tilsi.

Det er også et ekstremt overraskende element hvor flinke danserockbanden er; med som nevnt kun én konsert bak seg i forkant av Øyafestivalen, briljerer Eye Emma Jedi stort teknisk. Evnen til å bære seg selv gjennom show-off-partiene er imponerende. Eye Emma Jedi har fortsatt et lite stykke å gå hva deler av låtmaterialet deres angår, men akkurat nå fremstår de med sine sponsede Vans-klær som det desidert største og mest lovende bandet av sitt slag her i landet – tross alt.

Kim Klev