Britney Spears - Circus
Terningkast 4

Sirkuset fortsetter

Britney Spears: Circus [Jive/Sony BMG] Overraskende sterkt ”comeback” fra en av popens mest omdiskuterte skikkelser. Det er nesten så jeg føler med gode, gamle Britney Spears etter alt hun har gått igjennom de siste par årene: Å bli såpass grundig voldtatt av media må jo sette spor. En skambarbert jentunge i paparazziens blitzregn, full av […]

Britney Spears: Circus

[Jive/Sony BMG]

Britney Spears. Foto: Promo
Britney Spears. Foto: Promo

Overraskende sterkt ”comeback” fra en av popens mest omdiskuterte skikkelser.

Det er nesten så jeg føler med gode, gamle Britney Spears etter alt hun har gått igjennom de siste par årene: Å bli såpass grundig voldtatt av media må jo sette spor. En skambarbert jentunge i paparazziens blitzregn, full av medikamenter, med barna på slep, er jo noen mil unna den for mange deilige tenåringsillusjonen Britney Spears representerte for noen få år siden. På sitt nye album Circus prøver hun å rette opp i sine mange feilsteg.

Blackout, Spears sitt forrige album, overrasket mange med sitt nihilistiske klubbutrykk der svulstige synther, knallharde beats og iskald, distansert vokal maktet å hinte om mulig liv i den mediekjørte kroppen. Men albumet ble ingen kommersiell opptur, og Circus gjør alt det kan for å balansere mellom det mer spiselige poputrykket hun tidligere serverte og den nye og langt slemmere Britney.

«Womanizer»:

Singelen ”Womanizer” er en frekk åpningslåt med sitt repeterende, oppkuttede refreng og gode rytmiske driv. Tittelsporet fortsetter i samme verden med et moderne r&b-preg, mens balladen ”Out From Under” på overraskende vis faktisk også treffer med sitt sårbare utrykk. Paparazzien får sitt pass påskrevet på ”Kill The Lights”, og andre høydepunkt inkluderer ”Unusual You” og den naive og funk-drevne ”Lace And Leather”. Det låter dyrt og smart.

«Kill The Lights»:

Britney Spears: «Kill The Lights»

Det finnes låter her som trekker ned. ”Mmm Papi” for eksempel, en hjernedød midtempo-affære, kunne ganske enkelt vært skrelt bort. Det samme gjelder klissete ”My Baby”, som viser en forutsigbar side av Britney Spears – spekulativt føleri – der man nærmest kan tyde konturen av grådige plateselskapsfolk i kulissene.

Det blir spennende å se hvorvidt Circus er platen som gir Britney Spears en ny vår som dronningen av tenåringspop. Den er i hvert fall et overraskende solid forsøk.

Erlend Mokkelbost