Shy For Shore - Parkteatret, by:Larm 2014
Terningkast 1

Skipsforlis!

Drømmen om en fremtid som musikere gikk trolig ad undas idet Shy For Shore ramlet inn på Parkteatret.

Etter å ha bevitnet den langt fra imponerende Urørtfinale-opptredenen til kjæresteparet-slash-synthpopduoen Shy for Shore, var en kamerat overbevist om at gjennomsnittsalderen i bandet måtte være 17 år.

I virkeligheten er Amsterdam-bosatte Mari Nordén og Oz Page henholdsvis 24 og 23 år. Hvilket betyr at de befinner seg akkurat over sperregrensen til å kunne plassere seg på sjarmkvota: Herfra skal og burde man være mer enn voksen nok til å forstå hva man holder på med.

Det er i utgangspunktet ingen synd i å la seg inspirere av lydsporet til noir-krimmen Drive (2011). Selv bandene som er representert her – det være seg den ihjelspilte dj-favoritten Kavinsky eller italo disco-fantasten Johnny Jewel og hans Desire – baserer seg i likhet med filmen på en pastellfarget pastisj av 80-tallsestetikk. Men altfor mye har gått tapt i Shy For Shores nye oversettelse.

Over lutfattige arpeggiosynther og mannevonde basstrommer entrer Nordén og Page scenen til “Composure” – hun prangende i gulltights, han liksomfiklende bak tangentene. Men fremfor å mane frem melankolien referansepunktene søker etter, låter dette som lite annet enn gjenferdet av et raveklubbmareritt anno 1994.

Shy for Sure, by:Larm 2014. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Shy for Shore, by:Larm 2014. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

Stort bedre går det ikke akkurat når duoen etter noen få uutholdelige låter introduserer en håpløs tolkning av Depeche Modes’ “Enjoy The Silence”. Med kun 30 tilmålte minutter til rådighet, bør det ule et par alarmer når band velger å fylle tiden med favorittlåtene sine.

Jeg finner samtidig ikke ut hva Nordén sliter aller mest med: Å synge rent (særlig flau blir seansen når de høye tonene skal nås på “Teenage Heartbreak”) eller å gjøre det på engelsk uten å sverge til overtydelig diksjon.

Hvis jeg fikk slippe å vurdere Shy for Shore etter samme kritiske målestokk som resten av by:Larm-programmet, så skulle jeg gjerne gjort det. Men der Emilie Nicolas tilsynelatende befinner seg et hode over mengden, ser ikke den Amsterdam-baserte duoen ut til å ane at den musikalske karrieren deres er et dødfødt løp – selv målt opp mot de mest middelmådige av “lovende” navn.

Kim Klev