Spruter på stillstanden

«I blow my load upon the status quo…here we go now» synger en halvfull og lykkelig Josh Homme foran Oslo Spektrum. Låten er «Smooth Sailing», den kanskje råeste låten på årets mest undervurderte album, …Like Clockwork, og rockefesten er godt i gang. Før denne mørke funkfesten av en sexy rockelåt har vi fått en åpning med «You Think I Ain’t Worth A Dollar, But I Feel Like A Millionaire» og bandets største hit, «No One Knows», fotballallsang til Billy Gibbons-riffet på «Burn The Witch», og opplevd et Queens Of The Stone Age som henter kvaliter fra alle krinker og kroker av rockehistorien.

For mens mange forventet at Queens Of The Stone Age skulle skli inn i et jevnt rockehitmodus etter «No One Knows» regjerte radiobølgene i 2002, har bandsjef Josh Homme gjort alt han kan for å unngå stillstanden han truer med å tømme seg over. Bandets album har vært saktevoksende og nesten vanskelig tilgjengelige, men tydelig rettet mot det segmentet han ville nå gjennom å kalle bandet for Queens Of The Stone Age. Folk som er interessert i å følge et band til alle rockens djuv og daler, ikke det testosterondrevne amerikanske rockepublikummet som sloss og hoiet høylytt på Kyuss-gigs.

Men tilbake til Spektrum og den fabelaktige forestillingen bandet satte opp søndag kveld. Homme annonserer tidlig at det er deres siste konsert på turneen, og de vil ha alle med seg på fest. Og fest i QOTSA-land betyr loungerock av typen «Make It Witchu», smellvakre ballader i «The Vampire Of Time And Memory», more cowbell-rock i «Little Sister», gnistrende fremføringer av nye spor som «I Sat By The Ocean», og glemte perler som «I Never Came».

Registeret er enormt, men med Homme som en dansende Elvis på rave i front oppleves det i nesten to timer som å være på en illegal rockeklubb, hvor hva som helst kan skje. Slik det ofte har gjort på QOTSA-konserter i Norge, enten det var den feberbefengte utskjellingen av en publikummer på Norwegian Wood eller fyllekulen på Sentrum Scene for to år siden. Men i motsetning til andre band som lever litt på kanten, blir farligheten til QOTSA krystallisert til sylskarpe fremføringer av bandets katalog.

I Spektrum er førsteplaten naturlig underrepresentert, siden de spilte hele sulamitten på Sentrum i 2011, mens …Like Clockwork blir brettet ut i all sin prakt og dybde. Akkompagnert av et delikat storskjermshow, lekkert lys og – der vi satt – tipptopp lyd, serverer QOTSA en ganske så perfekt rockeoppvisning i Oslo Spektrum.

Punktumet settes med legemiddelkatalogen-lest-av-Escobar i «The Feel Good Hit Of The Summer», en hyllest til en unggutt som security prøver å kaste ut («This is a Queens Of The Stone Age concert, you can do anything you want to! Drink, dance, fuck!»), før «Song For The Dead» slepes ut i en breial versjon foran svarte kråker som flyr over storskjermen bak en Josh Homme som matcher Beyonce i frekke moves. For en entertainer, for et band, for en fantastisk søndag i selskap med Queens Of The Stone Age.

Asbjørn Slettemark