Selena Gomez - Oslo Spektrum
Terningkast 2

Stjernesmell

Selena Gomez kunne gjort det greit i Ungdommens Kulturmønstring. Men der stopper det, også.

Tidligere i år tok Selena Gomez et kvantesprang bort fra rollen som barneidol via sin rolle i filmen Spring Breakers, et dunkelt (og fantastisk) ferie-epos som i all hovedsak bestod av mørk humor, sex og dop. 

Se: Bildegalleri fra konserten

Når Stars Dance-turnéen stopper innom Oslo er det lite som tyder på at den 21 år gamle Disney-stjernen og Bieber-eksen har tilegnet seg et voksent kjernepublikum; noen av Selenatorsene i salen har knapt nådd skolepliktig alder, noen få har blitt myndige. Alle hyler som om det står om liv når lyset senkes og videoinstallasjonen på scenen settes i gang.

Hovedpersonen kommer på scenen, og salen lyssettes av flere tusen  mobiler. Jentene i publikum foreviger, hyler, danser og gråter.

sg

Med seg har Gomez et firemannsband, to korister og to dansere. En overraskende spinkel sceneproduksjon som står i tydelig kontrast til de riktignok platte, men også voldsomt bearbeidede, utgivelsene 21-åringen har å vise seg til.

Én ting er at showet er lite spennende. Hadde stjernen i sentrum hatt de nødvendige evnene kunne dét vært positivt, men denne kvelden blir det raskt tydelig at det ikke er tilfellet. Bruken av singback har sjeldent vært mer åpenbar. Gomez synger kun svært små bruddstykker live, og når hun først gjør det, et det på sitt beste bare gjennomsnittlig.

Det som skjer på scenen minner mer om et vilkårlig UKM-bidrag enn om en artist som i sommer toppet den amerikanske Billboard-lista. Den lite kreative dansen Gomez og de to som flankerer henne fremfører er tafatt og usynkronisert – og utstråling og formidlingsevne er fremmedord denne kvelden.

Selena Gomez (Foto: Rashid Akrim, NRK P3)
Selena Gomez (Foto: Rashid Akrim, NRK P3)

Setlisten gir oss en utvalg låter fra sommerens Stars Dance og eldre låter fra bandet Selena Gomez & The Scene. I all hovedsak er både låtene og fremføringene nokså forutsigbare og uinteressante, men et par unntak står ut i mengden. Bangeren “Birthday” med ballonger i salen og dempet lys halvveis blir et høydepunkt. Også påfølgende “Love you like a lovesong”, med sin balladestart, og et par av de mer energiske låtene mot slutten av konserten, inkludert det Stargate-produserte ekstranummeret “Come and get it” består, om enn bare såvidt.

Sammenliknet med flere av sine sjangerfrender er Selena Gomez overraskende lite vulgær på scenen. Akkurat det er gledelig – spesielt med tanke på gjennomsnittsalderen på publikum.

På den andre siden mangler Disney-produktet egenarten andre leverandører av hitlistepop gjerne innehar; her er verken snålheten til Lady Gaga, sjarmen til One Diection, mystikken til Lana Del Rey eller stjerneholdningen til Rihanna.Det enkle budskapet (“who says you’re not perfect?”, “belive in yourself” osv) går rett hjem hos publikum, men oser ikke akkurat originalitet.

Når også de gode låtene og liveprestasjonene uteblir, sier det seg selv at opplevelsen av å se 21-åringen på en scene ikke er et minne å ta med seg videre i livet. Konfettiregnet på slutten av avslutningslåta “Slow Down” er kveldens høydepunkt – og ikke en gang dét var særlig imponerende.

Trine Aandahl