Det er all grunn til å utvise skepsis overfor artister som insisterer på sin egen ektefølthet. Og med albumtitler som Rett fra hjertet, Aldri solgt en løgn og – gulp! – Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden, kunne Karpe Diem lett vært landets i særklasse mest ufordragelige gruppe.
Det er de langt ifra. Magdi Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Patel har tvert imot vokst seg blant våre største og viktigste artister det siste tiåret – uansett sjanger – og det fullt fortjent. Det skyldes imidlertid verken lyrisk sannhetsgehalt eller «ærlighet» (hva enn det måtte innebære), men kvaliteter som mer prosaisk kan beskrives som språklig begavelse, samfunnsforståelse og rå popteft.
Karpe har helt enkelt blitt bedre for hvert album de har gitt ut. Kors på halsen… er både en videreføring og en spissing av duoens etter hvert uanstrengte balansering av alvor og humor, men det er det førstnevnte som dominerer disse låtene.
22. juli henger som et mørkt teppe bak flere av sporene («Sakte film», «Påfugl»). I tillegg tematiseres den arabiske våren, sedvanlige kulturelle gnisninger og sterke møter med døende fans. Kråkesølv pumper sakral stemning inn i allerede vakre «Støv», mens Truls ”Young Treezy” Heggero herlig absurd crooner «spinat og brokkoli på nytt servise» som metafor for trøblete samliv på «Helseguru».
Nettopp humoren oppleves mer forløsende enn noensinne. Det gjelder særlig sporene der duoen i tillegg flekser tidligere uhørte muskler, som på singelen ”Toyota’n til Magdi” og ”Nyrestein”. At sistnevnte hardhaus klokker inn på godt under to minutter, er imidlertid det mest – for ikke å si eneste – kriminiminelle ved hele dette albumet.
Det hele er stødig skrudd sammen av den svenske produsentduoen Astma & Rocwell, som setter en ny standard for hvor bra Karpe Diem kan låte med høydepunktet «Jens» (der Magdi skinner som aldri før – en posisjon han for øvrig bevarer gjennom hele platen).
Tidvis glipper det litt for min del – verken «Porselen» eller «Skåler med blod» belønner gjentatte lyttinger, og det hadde vært morsomt å høre de to hovedpersonene vise flere sider og leke litt mer med personlighetene sine; vi vet jo for lengst at de er good guys.
Når det er sagt: Hver av disse tolv sangene inneholder overraskende formuleringer og slående innsikter om dagliglivet på planeten Norge anno 2012. Ingen gjør dette bedre enn Karpe Diem akkurat nå. Ti kniver i hjertet, etc.
Marius Asp
