Håkan Hellström høres mett ut på Øyafestivalens avslutningskonsert.
Rusten romantiker
øyafestivalen
Voksensmerter
Maria Mena formidler sterke og hudløse øyeblikk bedre enn de fleste her til lands, men et traust band gjør at hun av og til fremstår mer fornuftig enn godt er.
Nattens dronning
Lykke Li avslutter Øya-fredagen på magisk vis.
Eksplosiv skyggedans
Twin Shadows første konsert på norsk jord viser seg å bli en av Øyas største overraskelser.
Godmodige hauker
Et av nittitallets flotteste countryrock-orkestre sørger for en en trivelig time på Enga, men ikke stort mer.
Fred og phaedragelighet
Norske Phaedra har på kort tid meislet ut et særegent og formfullendt uttrykk, men som låtskriver har hun fortsatt et stykke å gå.
Harvesølv
Elskelige veteranslackere gir et euroeksklusivt publikum en kjapp og gæli reprise av noen av sine største øyeblikk.
Dyphavsgeniet
Med sitt unike lydbilde forfører James Blake øyapublikummet med blytung elektronisk bass og klassisk skolert vokal og lavmælthet.
Drømmetreff
Canadiske Destroyer står for et av høydepunktene på Øya – så langt.
Prematur dekadansefest
Noen burde gitt Matthew Dear et mer egnet spilletidspunkt – og gjerne et par timer hos sangpedagog i samme slengen.
Blottet for magi
En fjern og energiløs Veronica Maggio sliter med å finne formen på Øya.
Gode minner vinner
Grant Lee Buffalo leverer først og fremst en mimrefest for melankolske nittitallsnostalgikere på Øyas første dag.
Modnende jomfruer
Famlende i teknisk kompleksitet, dempet lys og montone lydbilder klarer Hope I Die Virgin fort å hente seg inn igjen – takket være imponerende låtmateriale.
Ungdommelig overmot
Young Dreams er utvilsomt et spennende band. Men de kan med fordel slippe seg enda mer løs.
Vil, vil, men får det ikke til
Converge kan være verdens beste liveband. De kan også være riktig så midt-på-treet.
Monstermakerne
Trekkfugler, hasjlukt, perler, droning og et vaskekte norsk mesterverk. To streker under «klassisk festivalavslutning».
Joviale gangstere
Når Margaret Thatcher er borte, danser gangsterne på bordet.
Uten fyr og flamme
Tann-, preg- og fargeløst: En bronkittplaget Elly Jackson sleit med det meste på Øya.
Ghetto superstar
Gjengen er blant Norges mest ustabile liveband. Men ingen skinner som John Olav Nilsen.
Riktig god Marinade
Verken lyden eller stemmen holdt helt hjem. Med det enorme scenetekket til Marina Diamandis betyr slike trivialiteter forsvinnende lite.