Glenn Olsen

Gamle menn på stram line

Publisert 11.01.11, kl 01.04. / Oppdatert 11.01.11, kl 01.04.

De britiske punklegendene i Wire er best når de høres ut som bandene de i utgangspunktet gjorde opprør mot.

Goth av banen

Publisert 25.11.10, kl 13.32. / Oppdatert 25.11.10, kl 13.32.

My Chemical Romance river seg løs fra emosjangeren uten å fremmedgjøre gamle fans, og redefinerer seg selv som stemmen til en ny generasjon i samme slengen.

Sprikende nasjonalromantikk

Publisert 19.11.10, kl 16.30. / Oppdatert 19.11.10, kl 16.30.

Solefald leverer et hardtslående og ambisiøst, men ikke alltid like stødig innlegg i den norske sidemålsdebatten.

Magi i praksis

Publisert 17.11.10, kl 15.06. / Oppdatert 17.11.10, kl 15.06.

Pikekvartettens forførende musikalske heksekunster ville antageligvis ha sendt dem rett på bålet om de levde i middelalderen.

Sterkere gjennom motgang

Publisert 04.11.10, kl 15.47. / Oppdatert 04.11.10, kl 15.47.

Overraskende eksplosivt og potent, men også en smule forutsigbart fra de aldrende stonergigantene i Monster Magnet.

Mørk, mørk, identitetskrise

Publisert 02.11.10, kl 16.22. / Oppdatert 02.11.10, kl 16.22.

Cradle of Filth bør snart bestemme seg for om de vil være et ekstremt metalband eller et ekstremt symfonisk metalband.

Ut fra skyggene

Publisert 27.10.10, kl 14.04. / Oppdatert 27.10.10, kl 14.04.

Sørstatsbandet Kylesa markerer seg kraftig med et sjangeroverskridende og mektig femtealbum.

Hamskiftet

Publisert 23.10.10, kl 21.17. / Oppdatert 23.10.10, kl 21.17.

Torgny Amdam mestrer overgangen fra hardcore punk til softcore elektropop på forbilledlig vis.

Rikssvensken

Publisert 19.10.10, kl 08.25. / Oppdatert 19.10.10, kl 08.25.

Solid femtealbum fra en av Sveriges mest folkekjære rockere.

Nettverksarbeid

Publisert 17.10.10, kl 17.32. / Oppdatert 17.10.10, kl 17.32.

Trent Reznor og Atticus Ross har laget en stemningsfull lydcollage som fungerer tålelig bra på egne premisser.

Brutal ungdom

Publisert 04.10.10, kl 20.28. / Oppdatert 04.10.10, kl 20.28.

Ti kniver i hjertet, mor og far i døden: Bring Me The Horizon har levert årets sterkeste metalplate.

De gjenstridige

Publisert 04.10.10, kl 11.21. / Oppdatert 04.10.10, kl 11.21.

Tiden går, Bad Religion består.

Fluxfaktor

Publisert 27.09.10, kl 09.43. / Oppdatert 27.09.10, kl 09.43.

22s debutalbum lover mer enn det innfrir, men har like fullt mange fine øyeblikk.

Senioropprørerne

Publisert 23.09.10, kl 14.18. / Oppdatert 23.09.10, kl 14.18.

De britiske veteranene i Manic Street Preachers rives mellom liv og lære i sitt siste forsøk på å sikre pensjonskassa.

That 70's Band

Publisert 19.09.10, kl 00.03. / Oppdatert 19.09.10, kl 00.03.

Black Mountains nye album er et utmerket alternativ for de av oss som ikke har tilgang på tidsmaskin.

Savy stagnasjon

Publisert 18.09.10, kl 14.52. / Oppdatert 18.09.10, kl 14.52.

Ikke direkte dårlig, men det bør være lov å forvente mer av New Yorks fineste kunstpønkere.

Hissige på avtrekkeren

Publisert 16.09.10, kl 18.29. / Oppdatert 16.09.10, kl 18.29.

Danske Volbeat har mange ideer. Bare synd ikke alle er like gode.

Hevnen er stygg

Publisert 16.09.10, kl 10.25. / Oppdatert 16.09.10, kl 10.25.

Styggvakker, ubehagelig og støyende: Dette er plata som for alvor bør plassere Årabrot på det internasjonale metalkartet.

Skamløst

Publisert 10.09.10, kl 09.30. / Oppdatert 10.09.10, kl 09.30.

En tidvis glitrende og forrykende krysning av punk og klassisk rock.

Interpolariserende

Publisert 09.09.10, kl 10.58. / Oppdatert 09.09.10, kl 10.58.

NYC-trioen Interpol leverer et monokromt og monotont album som definitivt kommer til å splitte opinionen.