Madonna - MDNA

Til krampa tar henne

Popindustriens mest veltrente 53-åring prøver seg – med varierende hell – på dum og deilig dansepop.

Singlene ”Girl Gone Wild” og ”Give Me All Your Luvin’” var illevarslende tegn på at Madonna nærmer seg sin artistiske utløpsdato i et rasende tempo. En albumtittel som MDNA og sanger titulert ”Gang Bang”, ”I’m Addicted” og ”I Don’t Give A” ga ytterligere grobunn for bekymring – her prøves det hardt, gitt.

Det er en klisjé, men ikke mindre sant av den grunn: Madonnas fremste styrke som artist har bestandig vært hennes øre for bevegelsene i popkulturens randsoner – og hennes evne til å omsette det hun plukker opp i hard mainstream-kapital. Det handler i stor grad om hvem hun velger å omgi seg med.

Her har hun fått med seg italienske Benny Benassi, franske Martin Solveig og sin mangeårige samarbeidspartner William Orbit på laget. Nicki Minaj og M.I.A. – to kvinner som på hvert sitt vis har overtatt Madonnas posisjon som premissleverandør – bidrar med vokal. Resultatet er pussig uengasjerende.

Spor som ”Turn Up The Radio” og ”Superstar” skiller seg positivt ut – de kunne vært fra når som helst i damens karriere, men låter paradoksalt nok friskere enn de mange og lett pinlige forsøkene på å fremstå tidsriktig og ”farlig” (jeg klarer ikke skrive det uten anførselstegn).

”I’m A Sinner” er en elegant oppdatering av ”Beautiful Stranger”, mens mørke, truende ”Gang Bang” styrer Nancy Sinatras lignende titulerte ny-klassiker inn i et dekadent klubbhabitat.

På den annen side: Singlene er allerede nevnt; de gjør seg på ingen måte noe bedre i en albumhelhet. Og infantile ”Some Girls”, generiske og bleiknebbede ”Love Spent” og drepende kjedelige ”Masterpiece” gjør det de kan for å kverke de nevnte tilløpene til momentum. Nicki Minajs innhopp på ikke-låten ”I Don’t Give A”, der hun reduseres til rappkjefta heiajente, er en av årets hittil groveste sløsing med musikalske ressurser.

«Girl Gone Wild»:

Avslutningslåten ”Falling Free”, skrevet med svogeren Joe Henry, skal etter sigende handle om skilsmissen hun gjennomgikk noen år tilbake. Sangen er ikke bare vakker – den er også et nokså enslig streif av noe annet enn den store, skinnende tomheten som dominerer MDNA.

Marius Asp