Apparatjik - We Are Here
Terningkast 4

Tilslørte bondegutter

Apparatjik: We Are Here [apparatjik.com] Kommersiell hypergruppe gjør voldsomme forsøk på å bli alternative. Fungerer best når de ikke prøver så hardt. Ahh! Kunst! Hemmelighold! Berlin! Når Guy Berryman (Coldplay), Magne Furuholmen, Jonas Bjerre (Mew) og produsenten Martin Terefe (Jamie Cullum, Jason Mraz, Craig David) slår sine hoder sammen, så skal det sannelig ikke bli […]

Apparatjik: We Are Here

[apparatjik.com]

terning4

Apparatjik. Foto: Stian Andersen

Kommersiell hypergruppe gjør voldsomme forsøk på å bli alternative. Fungerer best når de ikke prøver så hardt.

Ahh! Kunst! Hemmelighold! Berlin! Når Guy Berryman (Coldplay), Magne Furuholmen, Jonas Bjerre (Mew) og produsenten Martin Terefe (Jamie Cullum, Jason Mraz, Craig David) slår sine hoder sammen, så skal det sannelig ikke bli noe pusete stadionpopband! Neida, du; her regjerer utilgjengelig bandnavn, konserter i en kube på CTM-festivalen, kun internettsalg av platen og en hjemmeside med estetikk som kunne vært hentet fra en SETI-utskrift.

Ser man bort fra alt dette noe krampeaktige tilsløringsmaset, så er We Are Here et nokså ordinært elektropopalbum med rocktilnærmelse, som lett kunne ha gått inn blant utgivelsene til Passion Pit, Discovery og for den del Yeah Yeah Yeahs’ siste;  først og fremst høres dette allikevel mest ut som en elektronisk utgave av Mew. Nå kan dette naturligvis være fordi Jonas Bjerre har en såpass karakteristisk stemme som dominerer også Apparatjiks lydbilde, men måten han synger melodilinjene (som i åpningssporet ”Deadbeat”) og de langstrakte, lyse tonene og låtoppbygningen har mange likheter med moderbandet. Dette er derimot ikke så farlig, spesielt når alternativet er de tre andre vokaldonorene (jeg hører ikke hvem som er hvem), som synger flatt og éndimensjonalt.

We Are Here pakkes inn i et plastisk lydbilde, som skaper sterke romfarts-assosiasjoner (dette kan også være fordi de aktivt bruker robot-vocoder og ordet ”humanoid”). De fleste bra låtene på albumet dufter sterkt av Bjerre (spesielt ”Arrow And Bow” ,”Josie” og ”Antlers”). Når han slipper vokal-roret blir låtene skjemt av resten av gjengens venstrehånds syngeinnsats- spesielt ”Datascroller” og ”In A Quiet Corner”.

Bestelåt på albumet er dog den ikke-Bjerre-sungede ”Supersonic Sound”- den mest umiddelbare på We Are Here. Dét blir også en påminnelse om at dette hypersamarbeidet fungerer best når de ikke prøver så hardt å distansere seg fra seg selv.

Jørgen Hegstad


Se Lydverkets Siri Narverud Moens innslag fra debutkonserten her:

Albumet kan lastes ned fra Apparatjiks hjemmeside.