Truls - by:Larm, WiMP-teltet
Terningkast 5

Urban oppstigning

Ned fra trærne og ut i gata: Truls fikser overgangen til r&b-popformatet med bravur.

Skomaker, ikke bli ved din lest. Vær så snill. Det finnes nemlig ikke noe kjedeligere enn artister som utmerker seg innenfor en nisje, for så å stivne i uttrykket og etter hvert gi opp forsøket på å krangle seg videre innover i musikkens irrganger.

Truls Heggero har i en årrekke preget Oslos tett sammenvevde indiemiljø gjennom band som Lukestar og Truls & The Trees. Den siste tiden har han imidlertid iscenesatt seg selv som Young Treezy – en urban kjerub med glassøye, gangsterkjede og hjerte av gull – og glidd naturlig inn i kollaborasjoner med rappere som Karpe Diem og Phil T. Rich. Initiativet verdsettes, for å si det forsiktig.

Nå er ikke Heggeros soloprosjekt noe kvantesprang ut av komfortsonen, men snarere en utvidelse av den. Singelen ”Out Of Yourself”, årets hittil sterkeste norske låt, er et godt eksempel – en mjuk knyttneve som egenhendig etablerer et logisk brostykke mellom allerede oppgåtte melodiske løyper og et mer snappy og sentrumsnært nabolag.

Den står forutsigbart nok fram som det aller mest lysende øyeblikket i teltet på Youngstorget denne siste by:Larm-dagen, komplett med spredt allsang fra et slitent festivalpublikum. Men Truls byr på flere låter av tilnærmet samme kaliber – basstung, sexy og poengtert popmusikk formidlet med ydmyk energi. Aller best fungerer det når r&b-visjonen skyver alle tilløp til eterisk rock fullstendig til side, som på den fantastiske avslutningslåten – en soleklar kandidat når behovet for en ny singel melder seg.

Et visst preg av stundens alvor merkes hos hovedpersonen, og hans karakteristiske falsett er et våpen som krever en presisjon som tidvis glipper i kampens hete. Men forventningene til det forestående debutalbumet er like fullt skrudd opp enda et hakk etter dette. Truls er allerede en fiks ferdig stjerne som låter friere enn noensinne, og – kanskje viktigst – etterlater oss sultne på mer.

Marius Asp