Intertwine kan godt kalles en soveromsprodusent. Men det er på hytta han lager den beste musikken.

Flere intervju: Synne Sanden | Ekkolodd | Bits Between | Phil T. Rich

Omrestrand. Et typisk sommersted; nå, den tredje dagen i det nye året, er gardinene godt trukket for i de lave, sjarmerende husene som ligger bak den vakre sandstranda som går rett ut i Skagerrak. Den klare lufta og strålende vintersola gir alt et vakkert skjær og lover godt for året som er i vente, selv om veien som leder oss inn mellom sommerhusene er isete og uframkommelig. Det er kun et hus hvor vinduene er trukket fra og det står en bil på tunet-  sommerhuset til familien Ekelund fra Larvik.

På trappa venter Tarjei Zakarias Ekelund (23), pent kledd i sort frakk, tighte jeans og skinnsko som ser dyre ut. Soloprosjektet Intertwine hører hjemme her på sommerhuset, selv om det er et typisk "soveromsprosjekt" hvor hovedpersonen har sittet alene i flerfoldige timer for å jobbe fram det endelige resultatet.

Inspirerende omgivelser

- Velkommen, sier Tarjei og viser oss inn i det lille huset, hvor en stakkars oljeovn jobber for fullt med å varme opp det gjennomfrosne huset. Store glassvinduer sikrer utsikt mot havet. Kun noen høye, ribbede trær og et annet hvitmalt sommerhus står i veien.

- Det er hytta til Odd Nerdrum. Han har holdt til her så lenge jeg kan huske. Han pleide å stå å male nede på stranden og i hagen. Alltid i kjortel. Da jeg var liten, pleide jeg alltid å løpe rundt bena hans. Bestemor er overbevist over at damen som sitter i en stol på stranda her på et av maleriene hans, er henne.

Intertwine
  • Profil på Urørt
    Intervju, Ukas Urørt
  • Intertwine er Tarjei Zakarias Ekelund (23)
  • Lager elektronika med innslag av kornett
  • Deltar i Urørtfinalen med låta «So What»
  • Fra Larvik
  • Send U 5 til 1987 for å stemme på Intertwine
Urørtfinalen 2013

Onsdag 6. februar kl 19.45 på NRK3 og P3.no. Direkte fra Studentersamfundet i Trondhjem.

Marit Larsen, Chirag Patel og Mats Borch Bugge er årets dommere.

Disse kan bli Årets Urørt.

Alt om finalen på P3.no/musikk

Send U<mellomrom>5 til 1987
Intertwine
So What

Foto: Rashid Akrim, NRK P3

Samme sted som en av våre største samtidsmalere i årevis har hentet inspirasjon og arbeidsro, ble låta som har tatt Intertwine til Urørtfinalen skapt.

- Jeg og en kompis var her ute for å lage musikk. Vi hadde tatt med oss alle instrumentene vi hadde, og brukte en dag på å jobbe fram noen poprockaktige låter. Etter at han hadde reist, ble jeg sittende å prøve meg fram på egenhånd. Jeg lagde en beat, tok fram kornetten og spilte inn noe jeg klippet hemningsløst i. Jeg bestemte meg der og da for å prøve å finne fram igjen til Intertwine, et elektronikaprosjekt jeg syslet med på videregående, men hadde forkastet, forteller Tarjei mens han lager presskannekaffe.

Stedsavhengig kreativitet

Kaffekoppene han finner fram har motiv av sommerbær. På veggen henger et skilt med teksten "Beach house rules: relax, relax relax". Det er tydelig at vi er her på feil årstid, men allikevel lett å tro han når han sier at det beste han vet er å være på hytta - gjerne alene.

Foto: Rashid Akrim, NRK P3

Brorparten av den lille stua i hytta rommer et spisebord. I dag er familiekos og lange frokoster byttet ut med haugevis av instrumenter og utstyr. Laptopen, trommepaden, mikseren, synthen, mikrofonen og kornetten gir Tarjei utløp for skapertrangen. Og det er nettopp her på Omrestranda han lager best musikk.

- Det siste året har jeg studert i Tokyo, som utvekslingsstudent fra arkitetstudiet i Trondheim. Det ni kvadratmeter store rommet mitt der har jerbanelinjen med avganger hvert femte minutt som nærmeste nabo og kakkerlakker som løper over gulvet. Der er det vanskelig å lage noe - og hvis jeg lager noe, låter det veldig annerledes enn det jeg lager her.

– Det er her jeg får den riktige roen og stemningen.

Januarsola er skarp gjennom vinduene, og gjør hvert minste lille støvkorn i huset som er vekket fra vinterdvalen synlig. Knitringen fra den iherdige oljeovnen er det eneste som spraker mens Tarjei forteller om alle somrene han har tilbrakt her og hva det har betydd for at han nå er blant de fem finalistene som kjemper om å bli Årets Urørt.

- Musikken min er veldig stedsavhengig, og preges av det vakre, åpne landskapet jeg har rundt meg, vannet,  og alle minnene jeg har fra oppveksten her ute, sier Tarjei ydmykt og forsiktig, men allikevel med en overbevisning og et engasjement som gjør at det gnistrer fra øynene hans.

Sliten kornett gir særpreg

Særpreget til Intertwine er møtet mellom velprodusert elektronika og en gammel, sliten kornett og funky bass som tilfører varme og sjel til musikken. Kornetten har fulgt Tarjei gjennom mange år.

- Jeg spilte i korps som liten, og på en dugnad fant pappa denne kornetten i søpla. En liten gutt hadde prøvd å gjøre den blank med sølvpuss, og det fungerer dårlig på et messinginstrument. Han fikk ikke spille i 17.mai-toget med en så stygg kornett, og dermed ble den kastet. Heldigvis tok pappa vare på den, og etterhvert ble jeg glad i denne kornetten. Den har liksom en helt egen klang i seg. Lyden er bløt, luftig og skranglete på samme tid, sier han mens han løfter kornetten, og gransker den med et omsorgsfullt blikk.

Nå er kornetten velbrukt, og knappene er fikset med teip. Overflaten er matt, nesten sort enkelte steder, etter det feilslåtte pusseforsøket. Tarjei sier han identifiserer seg med instrumentet.

- Vi er litt filleristet begge to, men har allikevel fått til noe bra. Jeg var et pussig barn, og måtte finne ut at jeg ikke trengte å være en kul bandfyr for å skape bra musikk, sier han, ler en unnskyldende latter og klemmer rundt kaffekoppen.

Foto: Rashid Akrim, NRK P3

Den musikalske dannelsesreisen til Tarjei tok lang tid. Bandommen bød på klassisk piano og korps, men Tarjei gikk lei av å spille musikk andre har skrevet. Etter første runde med Intertwine, brukte han slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene til å eksperimentere med forskjellige sjangre. Han lærte seg blant annet å spille gitar og å lage tekno. Nå bruker han litt av alt i Intertwine sine låter.

- Hvis jeg hadde endt opp som bassist i et band, ville jeg uansett bare vært en middels god bassist. Jeg er middels god på mange instrumenter, og får brukt alt i Intertwine. Intertwine er lyden av meg - det er deilig å ikke spille noe som er skrevet av andre, sier han og kikker på utstyret som er spredt utover spisebordet.

Nettopp fordi Tarjei skaper sin egen musikk er den en gang så store sceneskrekken borte. Den nådde et klimaks da Tarjei under oppveksten spilte klassisk piano, og under en konsert glemte resten av et Bach-stykke etter å ha spilt det halvveis.

- Hele familien satt i salen, og så ble alt svart. Jeg kom helt ut av det og klarte ikke spille videre. Det var utrolig flaut, og det tok det lang tid før jeg kunne tenke meg å opptre igjen. Jeg spilte den første konserten med Intertwine i Trondheim i vår, og var skikkelig nervøs. Men nå var det noe helt annet! Det var deilig å få dele sin egen musikk med folk, så jeg gleder meg til å spille live under finalen.

På scenen har Tarjei med seg bassist og trommis. Selv spiller han blant annet kornett, i tillegg til å styre elektronikken. Slik sikrer han å ikke bare være nok en fyr med en laptop.

- For meg handler musikk om å få utløp noe, så jeg er nødt til å skape noe fysisk både i låtskriverprosessen og på scena.

Melankoli og minner

Vi beveger oss ned til vannkanten. Forsiktige følger skyller innover den finkornete stranda. Det er lett å skjønne at mange trekker ut hit om sommeren. Det åpne landskapet er vakkert også om sommeren. Rundt hele bukta ligger sommerhus i dvale. Kun et par hundeluftere og turgåere streifer forbi oss.

– Det å være her ute gir meg sinnsro

- Det å lage musikk nærmest meditasjon. Jeg setter meg aldri ned og tenker at "nå skal jeg lage ei låt som formidler den og den følelsen". Jeg vet aldri hvor jeg skal, og skriver aldri noter. Jeg bare begynner å spille et instrument, leker og eksperimenterer meg fram. Slik får jeg ut det som er inni meg, som jeg ikke alltid en gang vet at jeg føler. Jeg setter aldri noen regler for musikken min, sier han og kikker drømmende ut over det stille vannet. Januardagen er kald. Tarjei holder stilen med åpen frakk. Hendene er plassert langt nede i lommene. Intertwine ville antagelig ikke ha eksistert, hadde det ikke vært for Omrestranda.

Foto: Rashid Akrim, NRK P3

- Jeg får veldig klare bilder av stedet her, spesielt når jeg hører "So What". Den har både en stillhet og et mørke i seg, selv om den i første omgang er en fengende låt. Å være her fremkaller både en melankoli og mange minner hos meg, som setter skaperkraften i gang.

Like før finalen flytter Tarjei fra Tokyo. Arkitekturstudiene skal ferdigstilles i Trondheim.

- Studievalget mitt har også hatt sitt å si for musikken jeg lager. Særlig en av kunstlærerne våre har vært inspirerende. Han er opptatt av at vi må jobbe tålmodig og målrettet, og ikke si oss fornøyd uten mange runder med flikking og ordning på det vi skaper. Det er jo nettopp slik jeg jobber med Intertwine - jeg kan jobbe med en låt i flere måneder, og tror det er en positiv tilnærmingsmåte til det å lage musikk.

Bits Between
Hell To Pay

Synne Sanden
King In My Kingdom

Intertwine
So What

Ekkolodd
Perler

Phil T. Rich
Gal