Synne Sanden bruker musikken som terapi og vil ikke være flink pike.

Flere intervju: Phil T. Rich | Ekkolodd | Bits Between | Intertwine

- Det er viktigere for meg å berøre enn å imponere med musikken min, sier Synne Sanden.

Vi er på Storo i Oslo, hjemme i kollektivet hun bor i sammen med to kompiser; i ei stue fylt av en fargerike sofa, lyslenker og planter som burde vært vannet for lenge siden. På veggene henger Synnes egne malerier side om side med postkort og bilder av venner. Det lukter røkelse og sen frokost. På stereoen spilles Thomas Dybdahl, 22-åringens største helt og musikalske inspirasjon. Synnes egen musikk er på samme måte som Dybdahls fylt av følelser - og hun bedyrer at for henne som artist er det viktigere å formidle et budskap enn å høres flink ut.

- I oppveksten var jeg veldig opptatt av å synge rent og pent. Sanglærerne mine ga meg direkte tilbakemeldinger på hva som var fint og hva som var stygt, og det gjorde at jeg la bånd på meg selv. På videregående tok jeg valget om å utforske stemmen min i større grad, og la på mange måter vekk prestasjonstanken. Etter det ble musikken min mer ekte. Det var som et hemmende lag ble fjernet fra stemmen min, fastslår hun.

Nå blir Synne nesten irritert om noen sier hun er flink eller synger fint. Hun vil ikke være "flink pike".

- Jeg vil mye heller spille på følelsene hos lytteren, enn å gjøre noe "riktig". Det er så mange regler i musikken, og for min del virker det bare hemmende at det finnes et slags svar på hva som er bra og dårlig, sier hun.

Synne Sanden
  • Profil på Urørt
    Intervju, Ukas Urørt
  • Lager elektronisk pop med melankolske tekster
  • Deltar i Urørtfinalen med låta «The King In My Kingdom»
  • Fra Treungen i Telemark
  • Slipper sitt andre album i mars
  • Send U 1 til 1987 for å stemme på Synne Sanden
Urørtfinalen 2013

Onsdag 6. februar kl 19.45 på NRK3 og P3.no. Direkte fra Studentersamfundet i Trondhjem.

Marit Larsen, Chirag Patel og Mats Borch Bugge er årets dommere.

Disse kan bli Årets Urørt.

Alt om finalen på P3.no/musikk

Send U<mellomrom>1 til 1987
Synne Sanden
The King In My Kingdom

Foto: Tom Øverlie, NRK P3

De store øredobbene hennes dingler fra side til side mens hun snakker og gestikulerer om hvor lett det er å bli puttet i en musikalsk bås. Nettopp derfor har hun valgt å ikke utdanne seg innen musikk.

- De skolerte musikerne kan fort bli litt like. Jeg føler meg kvalt når jeg må operere innenfor gitte rammer. Jeg vil heller utvikle uttrykket mitt på egenhånd. Det spiller ingen rolle for meg om en anmelder synes det jeg gjør er bra og riktig. Målet mitt er å få folk til å føle noe, at musikken min treffer noe i lytteren, sier hun, lener seg fram og titter opp under det korte, topptunge håret.

Morens død ble album

Synne har jobbet hardt og målrettet med å bygge opp en artistkarriere så og si på egenhånd. I 2011 brukte hun alle sparepengene på å gi ut sitt første album, og i mars kommer det andre.

- Det første albumet ble jobbet fram i etterkant av at mamma døde av kreft, og er naturlig nok veldig melankolsk. Jeg har alltid vært opptatt av tekst, og begynte å skrive dikt som åtteåring. Musikken kom senere. Det er fremdeles tekstene som er det viktigste i låtene mine, selv om lydbildet mitt har blitt stadig mer elektronisk og eksperimentelt, sier hun ettertenksomt.

Låta som tok Synne til Urørtfinalen, "The King In My Kingdom", ble til i leiligheten på Storo. Teksten ble skriblet ned i den bittelille notatboken hun alltid har i vesken, og senere ble musikkvideoen spilt inn i samme seng som teksten ble skrevet i. Låta skildrer en intens forelskelse - og låter langt  mer oppstemt enn de andre av artistens låter.

– Jeg håper låta får folk til å danse, ler Synne.

Synne ler mye. Kanskje for å skape en motvekt til den seriøse låtskriversiden sin, kanskje fordi hun er nervøs. Eller kanskje bare fordi hun er fornøyd med å være i Urørtfinalen. Latteren er uansett smittende, og gir inntrykk av en artist som klarer å skildre livets tøffe sider uten å grave seg ned i sin egen tristhet.

- Musikken er helt klart terapeutisk for meg. Jeg er helt avhengig av å få utløp for følelsene mine. Allikevel gjemmer jeg meg nok  litt bak det å skrive på engelsk. Tidligere skrev jeg på norsk, men synes det er vanskelig, både fordi jeg snakker en mellomting mellom bokmål og Telemark-dialekt, men også fordi jeg føler at det norske språket kan bli litt vulgært når tekstene er veldig personlige. I engelsk er det en distanse.

Glad for sjangerspenn

Vi spoler tilbake noen uker. Det er snart jul, og  Urørt-redaksjonen har etter mange runder med lytting, vurdering og diskusjon bestemt seg for hvilke artister som skal få være med i Urørtfinalen 2013. Programleder Mari Garås Monsson får æren av å ringe rundt og meddele nyheten til de utvalgte. Når hun ringer Synne, møtes hun bare av et intenst hyl, etterfulgt av stillhet.

- Den dagen Mari ringte... Jeg satt og spiste frokost med ei venninne, og ble veldig overrasket. Jeg ble rett og slett overveldet av en skikkelig lykkerus. Jeg er skikkelig glad for å være i finalen, og synes det er ekstra bra at vi er fem finalister med helt forskjellig uttrykk. Da blir vi ikke rangert mot hverandre på samme måte. Det blir mer en smakssak hvem som vinner. For meg er det stort bare å være i finalen. Det er godt å bli hørt, og jeg gleder meg til å dele musikken min med flere.

På de fleste spørsmål svarer den unge artisten uanstrengt og sikkert. Men det er ett spørsmål hun nøler ved.

- Hva er drømmene og ambisjonene for deg som artist?

- Jeg er litt redd for å snakke om det. Mye av det er fjernt. Dessuten er jeg redd for at folk skal tro jeg er høy på pæra når jeg sier det. Men jeg drømmer om å spille på Roskilde-festivalen, sier hun, vrir seg i sofaen og drar i den leoparmønstrede toppen.

Duett med Dybdahl

En av drømmene Synne har båret på i lang tid har allerede gått i oppfyllelse. I sommer ble Thomas Dybdahl med Synne i studio for å synge på "In Your Embrace", en av låtene på den kommende platen hennes.

- Det var helt absurd. Han har alltid vært helten min, og plutselig stilte han opp for å synge med meg, helt gratis. Han er en utrolig fin fyr. Det var skikkelig merkelig da han ba meg vise han hvordan låta skulle synges. Jeg skulle lære Thomas Dybdahl å synge, liksom - helt fjernt, sier hun og ler. Blikket blir drømmende med en gang hun nevner sin stor helt.

Fordelingen av versene på Synnes duett med Thomas Dybdahl. Foto: Tom Øverlie, NRK P3

Låta Dybdahl bidrar på, finnes på albumet Climbing The Rainbow, som Synne slipper i mars. Han er ikke den eneste som bidrar - også Victoria Winge, Suzanna Wallumrød og Kari Harneshaug har vært på å prege albumet.

- Jeg sendte faktisk plata til trykk i dag, sier Synne med stolthet i stemmen.

Hun viser fram PDF-filen over hvordan omslaget skal se ut; hun selv, sammenkrøpet i paljettkjole på forsiden. Paljettene går igjen inne i coveret - men også på klesstativet på soverommet.

- Jeg er glad i glitter! Det er derfor vi har diskokule i taket også, sier Synne.

Hjelpende hender

For å forklare oss hvordan en nedskriblet tekst i notatboka blir til en ferdig, velprodusert låt tar Synne oss med til Grønland. I en ærverdig leilighet i fjerde etasje i en gammel bygård sitter Lars Fremmerlid og Bendik Kjeldsberg i førstnevntes kombinerte studio og soverom. To store skjermer, mikseutstyr, instrumenter og forsterkere dominerer i rommet. I et hjørnet står ei smal seng. De to guttene er både med i Synnes liveband, og ansvarlige for sounden i låtene hennes.

- Synne har en unik stemme. For oss handler det om å finne balansen mellom å ikke forandre hennes særpregede uttrykk for mye og å gjøre soundet hennes nytt og spennende. Vi har alle sterke meninger, men er flinke til å samarbeide og lar idéene modne før vi tar drastiske avgjørelser. Musikken hadde ikke utviklet seg hvis alle var enige, sier Bendik, som er mannen bak Shimmering, i tillegg til å bidra på mange andre prosjekter i musikk-Norge.

På skjermen foran han er en av Synnes låter forandret til et tidslinje av klipp, grafer og fargekoder i redigeringsprogrammet ProTools.

Hovepersonen rødmer lett og smiler med hele ansiktet før hun svarer på de rosende ordene.

Bendik Kjeldsberg og Lars Fremmerlid har gitt Synne nytt sound. Foto: Tom Øverlie, NRK P3
Synnes nye album er spilt inn i Lars’ studio på Grønland. Foto: Tom Øverlie, NRK P3

- Bendik og Lars gir låtene mine mer liv, og har definitivt ført musikken min i riktig retning. De kan endre låter fullstendig, på en bra måte. For eksempel har "Come a Day" fra den kommende plata mi gått fra å være lett til å få en mørk og brutal slutt etter at de har tuklet med den. Jeg fikk litt hjerteinfarkt med en gang, men liker det, sier hun med et glis om munnen.

Synne tar på seg headsetet, Bendik setter på en instrumental. Synne lukker øynene og puster før hun ser ut til å gå inn i en transe i seg selv. Henter stemmen fra dypet av kroppen og danser lett rundt seg selv. Noe skjærer seg, og etter en kjapp blikkveksling gjentar den samme prosessen seg.

Det var her "The King In My Kingdom" fikk sitt særegne sound, som sikret Synne finaleplass. De tre har spilt sammen i et år, og kjenner hverandre godt etter mange sene kvelder med jobben med Climbing The Rainbow. 

- Det har vært veldig bra for meg å få hjelp av Bendik og Lars. Det er veldig sårt å gi fra seg sitt eget materiale, så i begynnelsen kom jeg hit med helt ferdige idéer. Nå jobber vi fram ting i fellesskap, og det funker mye bedre. Det er godt å jobbe sammen med så flinke folk når jeg selv er så pirkete, sier Synne.

Bits Between
Hell To Pay

Synne Sanden
King In My Kingdom

Intertwine
So What

Phil T. Rich
Gal

Ekkolodd
Perler