Karpe ruver som en musikalsk og konseptuell tårnkran over det norske musikklandskapet.
Så høyt ruver de, at en Karpe-konsert omtrent er for en nasjonal begivenhet å regne.
De er så enorme at det nesten er likegyldig hvor i landet, ja, nesten hvor i verden de spiller. Nordmenn valfarter uansett.
Lenge siden sist
Da Neon-festivalens første dag gikk mot slutten hadde allerede store navn som Kamelen, Musti, Stig Brenner og Arif vært på scenen. En slik lineup har en viss påvirkning på beina, humøret og promillen til et ungt og festivaldebuterende publikum.
Når sola i tillegg svir i nakken og portene har vært åpne i seks timer før Karpe går på scenen, er det ikke overraskende at det tar litt tid før de virkelig blir med på det som skjer på scenen.
Vekker publikum
Når Chirag spytter de første linjene fra «Iboprofen» er publikum mest opptatt med å enten være starstruck, eller å ta innover seg at de er de første som opplever Karpe på festival på lang, lang tid.
Når Magdi tar over til «Ibn Adam» våkner imidlertid folkehavet, og det er intet mindre enn rørende å se tusenvis av hender strekke seg mot sola.
«Ibn Adam» avrundes med et glitrende fløyteparti – levert av ingen ringere enn Edvardpris-vinner Mira Thiruchelvam (28). Hun er heller ikke alene om å gjeste Chirag og Magdi på scenen. Et hype/dansecrew på omtrent 30 personer er i konstant bevegelse der oppe, og for en gjeng de er.
Uanstrengt kule, men samtidig smittsomt entusiastiske.
Magdi hilser på Trondheim på sedvanlig avslepent Magdi-vis («Trondhjem… Kjære Trondhjem»), og den oppmerksomme «Omar Sheriff»-lytter har allerede skjønt at neste låt ut må være allsangfavoritten «Paf.no». Når det viser seg å stemme er det lov å bli nervøs for at den største publikumsfavoritten anno 2022 er brent av for tidlig, men det er heldigvis fullstendig feil av flere årsaker.
Gyngende grunn
Gjennom årenes løp har Karpe levert flere moderne klassikere enn Morten Ramm har levert instaposter. Allerede på neste låt – den glitrende «04:51 Zalil» fra «SAS Plus / SAS Pussy» gir Chirag utslag på Charles Francis Richters magnum opus – nemlig skalaen hans!
Når vår venn på scenen erter opp publikum med taktfaste lovnader om at «nå dropper det snart» er det ikke til å unngå at omtrent hele Svartlamoen sklir ut i Trondheimsfjorden.
Utover i settet får vi også noen av de mindre feststemte låtene som «Salmalaks» og «16:53 🙁 / 17:52 Lock n’ Load», som Chirag, Magdi og de 30 ville vennene på scenen håndterer med et teknisk nivå som viser at Karpe ikke bare får publikum til å hoppe, men også klappe.
Gjensyn med klassikerne
Når man skal fylle et halvannen times festivalsett blir det nødvendigvis plass til mer enn bare «Omar Sheriff» og «SAS Plus / SAS Pussy». Vi får etterlengtede live-gjensyn med bangerne fra Montebello-universet, «Gunerius» og «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din».
Det er også funnet plass til EP-en «Mars» og på «Jeg bruker ikke kondom» får scenen besøk av både Arif og Stig Brenner (den gang Unge Ferrari). Dette partiet er naturligvis blant konsertens (mange) høydepunkter, og det paradoksale i publikums ulykksalige jubling når Chirag spør om de kan få ta «en låt til» er direkte vakkert å høre på.
Heldigvis blir det minst 10 låter etter at Chirag spør om vi ønsker èn låt til.
Noe av det største
Magdi rekker både å sette seg på en livsfarlig hai og å ri den ut blant publikum til tidenes mest sjarmerende stagedive, før «Kenya» og comebacket til «Paf.no» kulminerer i et herlig fyrverkeri helt på tampen.
Resultatet er en konsert som er verdt festivalbilletten helt på egen hånd, og som nok en gang viser hvorfor Karpe er noe av det største musikk-Norge har fostret frem.
Om du noen gang sitter på gjerdet og lurer på om du skal gidde å gå på en Karpe-konsert: Bare gjør det.
LES FLERE ALBUMANMELDELSER:
LES MER OM MUSIKK:
