How To Dress Well - Teltet, Hovefestivalen 2013
Terningkast 6

Vital tristesse

Programmets best skjulte skatt skriver Hove-historie ved å formidle følelsesmessig kaos og bunnløs sorg på uhøytidelig og gripende vis.

Tom Krell har i fire år utgitt musikk som How To Dress Well, og har vært en pionér i landskapet hvor lidenskapelig r&b møter svale, minimalistiske og basstunge produksjoner.

Les: Alt fra Hove!

Gjennom to album har han vist seg som en enestående produsent, låtskriver og formidler, og på Hove beviser han at han i aller høyeste grad også behersker liveformatet. Med en vokal som har i seg elementer som kan minne om Prince og Michael Jackson i sine mest fintfølende øyeblikk fanger han publikums oppmerksomhet og holder på den gjennom den timelange konserten.

How To Dress Well er en av bookingene som ikke er skreddersydd for Hoves publikum. Ved konsertstart er det ikke flere enn femti fremmøtte i Teltet. Publikumsmassen vokser riktignok utover i konserten, men følelsen av at verden er et urettferdig sted slipper aldri taket. Konserten står ut som et soleklart “hvor var du..”-øyeblikk, og en av de skjellsettende konsertopplevelsene man aldri glemmer.

Med én mann på laptop og fiolin (!), to mikrofoner og sin egen krystallklare, utenomjordiske stemme skaper nemlig Krell magi fra første stund. Konserten spenner fra å være lavmælt og intim til massive, overveldende øyeblikk som best beskrives med Krells egne ord: “loud ass bass”.

How To Dress Well (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)
How To Dress Well (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)

Det er vanskelig å komme utenom tematikken og det lyriske når man snakker om How To Dress Well. Albumtitlene Love Remains (2010) og Total Loss (2012) sier sitt om hvor lite lystig musikk dette er. Tap, savn og eksistensiell villfarelse står i sentrum. Krell forteller likefrem og uhøytidelig at én låt er skrevet til hans døde venn Ryan, mens en annen handler om indre konflikter.

Nettopp dette er essensen av det som gjør konsertopplevelsen så rørende: selv om materialet er bekmørkt, trist og vondt, blir det aldri sutrete. Krell lokker frem både tårer og gåsehud uten noen gang å bli svulstig, og formidler sitt følelsesmessige kaos på en levende måte som når ut både til fans og førstegangsreisende.

Mot slutten av konserten gjør Krell en ny låt a capella. Den skinner til tross for støy fra de andre scenene på festivalen, og utgjør sammen med “When I was in trouble” og R. Kelly-coveren “I wish” ikke bare konsertens høydepunkt – men også noe av det beste i Hoves historie.

Trine Aandahl