Kendrick Lamar - "Humble" (låt)

Ydmyk utenpå, knallhard inni

Überrapper Kendrick Lamar går brutalt til verks på sin nye låt “Humble”.

4387b0bcc88e07676997ba73793cc73cDet fins rappere som er mer populære (Drake) og mer stilistisk innflytelsesrike (Future), men hiphopens mest komplette skikkelse akkurat nå? Jeg sliter med å komme utenom Compton-rapperen Kendrick Lamar, som for lengst har tatt sitt tungt referensielle, komplekse og gjennommusikalske uttrykk ut til de store massene. “Humble”, hans andre nye låt på kort tid, viser imidlertid vår mann fra sin mest yppete side.

Produksjonen er signert Mike WiLL Made-It, som jo har hatt labbene bortpå en rekke eksepsjonelle låtsuksesser de siste fem årene eller så – ikke minst fjorårets monstrøse viralhit “Black Beatles” med duoen Rae Sremmurd. På “Humble” holder han det ribbet og truende – et sjøsykt piano og en 808-bass er låtens drivende elementer, med rikelig tumleplass etterlatt til hovedpersonen.

Det er ikke bare musikken som skiller seg fra Lamars foregående, mer luftig anlagte albumforgjengere To Pimp A Butterfly (2015) og untitled unmastered. (2016). Lyrisk legger han kniven mot strupen på ikke navngitte kolleger og konkurenter – “if I quit this season, I still be the greatest, funk/ my left stroke just went viral/ right stroke put lil’ baby in a spiral”.

Legg til en kontrollert hakkete avlevering og et dumt og uimotståelig refreng, samt referanser som strekker seg fra dijon-sennep og TED-talks til Obama og Richard Pryor, og du har en singel som både stinker her og nå og skiller seg fra røkla.

“Humble”:   

Enkelte vil sikkert savne viddet og lekenheten som har preget store deler av diskografien hans, og med sine to minutter og 58 sekunder er det en snau smakebit på den forestående platen. “Humble” er først og fremst en utvidelse av Kendricks territorium, samtidig som han fortsetter å insistere på at han er den største. Dét begynner å bli stadig vanskeligere å argumentere mot.

Marius Asp