Jonas Alaska - Younger

Yngre enn før

Jonas Alaska har senket skuldrene og lekt seg med ungdomstiden på sitt nye album.

younger

Jonas Alaska har visstnok drømt om å lage et konseptalbum lenge. Etter to svært godt mottatte album så langt i karrieren er det nå det skjer: den kreative rammen for Younger er tenåringslivet og de store følelsene som hører til.

Om det er temaet i seg selv, samarbeidet med produsent Erlend Mokkelbost (Montée, JR Ewing) eller tryggheten man forhåpentligvis får etter en så god start på karrieren som 26-åringen har hatt som skal tilskrives æren, er uvisst. På Younger blir vi kjent med flere sider av en av våre fremste singer-songwritere enn vi har sett tidligere.

Tempoet og energien i låtene er høyere. Den akustiske gitaren er fremdeles sentral i de aller fleste låtene, men det er også gitt mer plass til elektrisk gitar, bass og trommer. Lydbildet er lekrere og mindre stakkato enn tidligere.

I tillegg er alvoret, som var den gjennomgående stemningen på Jonas Alaska (2011) og If Only As A Ghost (2013), tonet ned til fordel for et bredere stemnings- og følelsesspekter.

Fuzzgitaren og utageringen i «Paper Plane», tempoet og drivet i «Summer», det varme vestskystpreget i «I’m Sorry», bassgangen i «She’s Not One Of Them», måten refrenget i «Animal» løfter seg på. Eksemplene på vellykkede grep som viser en artist med vilje til å utfordre og fornye seg selv er mange. En annen ting er tekstene. De formidler intensiteten i ungdomsforelskelser, usikkerheten og ønsket om å passe inn på overbevisende vis.

Younger gir oss elleve effektive låter gjennom tilsammen 36 minutter, og det er ikke mange sjanser til å kjede seg underveis.  «I’m Sorry» sender tankene til den varme årstiden og er en opplagt andresingel. «Paper plane» og «Astronomy» strutter av energi og fungerer som musikalske endorfin-rush. Det er også gjort plass til sårere, nedstrippede låter – «My Heart Was Leaving Me» er et høydpunkt blant disse, mens albumets nest siste, «Bucky» , blekner i mengden.

Tidligere har det vært lett å kategorisere Alaska som «gammel mann i ung kropp». De ofte rørende vakre låtene hans har også hatt noe pretensiøst ved seg – som kan ha sitt utspring i ønsket unge låtskrivere ofte har om å bli tatt seriøst. Det er ikke tilfellet på Younger. Det høres ut som Alaska har senket skuldrene, og resultatet er forfriskende: han høres rett og slett yngre og friere ut enn før.

Trine Aandahl