I tilfelle det skulle være nytt for noen: Terje Olsen har en rev bak øret. Nordmannen som fremfor noen andre har tilført klubbmusikken humor og nostalgi synes imidlertid mer enn noensinne klar over potensialet i sine egne låter, og med backingbandet The Olsens har han tatt sin fascinerende mikstur av disko, techno, funk, exotica og obskure LPer til et nytt nivå – som hørt på den ferske cover-EPen The Big Cover-Up.
The Olsens består av broren Olaf på trommer, multiintrumentalist Lars Horntveth på strenger og blås og en smørblid Martin Windstad på perkusjon – et stjernelag, viser det seg gjennom konserten på Slottsfjell. Seansen utspiller seg naturlig nok mellom ymse maskineri og menneskelig finesse, med en Terje som ikke trenger gjøre mye ut av seg for å fremstå som en trygg leder (og en tangentist med seriøse muskler).
Strukturelt kan det det hele minne om et klubbsett, med glidende overganger og høy intensitet. «DeLorean» svinger som ville helvete, og apropos: Espen Beranek Holm gjester «Dra te hælvete», som nok både er kveldens morsomste og minst essensielle nummer. En speeda «Svensk sås» (der Olaf Olsen ruver bak slagverket) etterfulges av «Preben Goes To Acapulco», som gir en etterlengtet sjanse til å trekke pusten og ta inn det som skjer.
Sakte, men sikkert smitter den fargesterke, litt ostete og overdådige stemningen over på publikum. Etterhvert dannes spontane dansesirkler som slanger seg rundt og gjennom folkemassen, og med «Inspector Norse» får gleden som har bygd seg opp gjennom en tettpakket time utløp. Det er nesten rørende å se hvor medrivende såpass intelligent og referensiell musikk kan gjøres. Etter at det er over bukker Terje og hans Olsens som stolte, overrumplede skolegutter for publikum. Gleden er på vår side.
Marius Asp
