Jeg håper den unge fansen får det de vil ha. Som voksen førstegangs-Orpser er jeg dessverre litt avmålt begeistret.
Filmen har absolutt noen morsomme sider og unge, flinke skuespillere. Men historien er for svak. Noe sier meg at ”Orps” fungerer mye bedre i halvtimesformat på tv-skjermen.
Stiller som eget korps
Gamle Tomter musikkorps skal til korps-NM under ledelse av den anerkjente, men ondskapsfulle Elsebeth Bull (Cecilie Mosli). Hun skylder på pengemangel når fem av medlemmene ikke får være med, nemlig Ikko, Amalie, Babb, Murmel og Ling.
De bestemmer seg for å stille som eget korps, og får med seg sin tidligere dirigent Morris (Henrik Mestad) for å knuse Elsebeth Bulls seiersplaner.
Historien rulles langsomt frem
Konflikten er åpenbar, plottet krystallklart og spenningsmomentet er enkelt å se. Men selv om filmen bare er 86 minutter lang, virker flere scener å være for lange. Jeg rekker å kjede meg mens historien ruller fremover, og det er ikke bra.
Det virker som om veien til korps-NM utgjør hoveddelen av filmen, med kappkjøring mellom to busser i fokus. Men hele denne sekvensen er fryktelig langsom og får ”Olsenbanden Jr” til å fremstå som ”Speed”.
Unge og dyktige skuespillere
Men dette er ikke et totalslakt. Langt i fra. ”Orps” har nemlig noen unge og dyktige skuespillere som regissør Atle Knudsen har instruert godt. Da tenker jeg først og fremst på Ann-Kristin Sømme, kjent fra hestefilmen ”Trigger”, som er et funn. Gi jenta mer å gjøre!
En annen favoritt er Sol Elisabeth Sifsdatter Larsen i rollen som den stille tubaisten Babb, som finner ny styrke i denne filmen. På voksenfronten ser Cecilie Mosli ut til å like seg som den manipulerende Elsebeth.
Burde vært spritet opp
Jeg håper som sagt at ”Orps – the movie” finner sitt publikum, og omvendt. Men historien burde vært spritet opp på alle fronter, også når norgesmesterskapet avgjøres. En korps-battle hadde kanskje vært en bedre filmatisk løsning enn den som er valgt her.
Men det vitner i alle fall om ambisjoner når man våger å avslutte en tv-serie med en hel film. Kanskje noe å tenke på for ”Himmelblå”?
