Pyro-rapport: Kvelertak i utlandet

0
Skrevet av:
Publisert 14:41 2 April, 2013

IMG_4749
Da Kvelertak dukket opp midt i påskeferien i Berlin, måtte Pyro sjekke stemningen. Hvordan reagerer tyskerne på sanger om mjød, månelys og utrydding av svake?

Etter en lang dag med omvisning på nazimuseer og Stasi-fengsler, fikk jeg en taxi til å kjøre meg og en kompis rundt Flughafen Tempelhof for å sjekke ut Kvelertak live i Angela Merkels stødige rike. Rogalendingene spilte på C-Club, som er klubbannekset til litt mer berømte Columbiahalle. Kapasiteten skal være 800, og klubben ligger i et lekkert gammel jugendaktigbygg. Byggestilen jugend, altså.

Men nok oppvarming og arkitektur, la oss snakke konsert. Her er noen tanker om Kvelertak på tur i utlandet:

— Det var et sted mellom 600 og 700 personer på konserten, i hvert fall så det nesten fullt ut. Vi har hørt mye i det siste om hvordan Kvelertak skal bygge videre på den gryende suksessen de har fått i utlandet, og 6-700 pers i Tysklands hovedstad på skjærtorsdag (folk i Berlin drar også ut av byen i påsken) må da være anstendig? Jeg traff en del nordmenn på konserten og hørte diverse norske dialekter, så jeg vil anta at rundt 50-100 av publikum var norske.

Les også: Pyro analyserer Kvelertak – Meir, låt for låt

— Lyden var latterlig bra. Fet lyd, organisk som platen og tydelig som det skal og bør være. Ikke for høyt, men heller ikke dølt lavt som det er i noen land i Europa hvor man har tilbakestående decibelgrenser.

— Miksen av låter fra bandets to plater fungerte finfint. Det er tydelig at Kvelertak har fått ny energi av å ha flere spor å velge mellom, i stedet for det samme settet hvor de spiller så og si hele førsteplaten. Gleder meg til å se om de mikser litt på settet fremover, eller om de kjører kjedelig Maiden-opplegg med fast løype hver eneste kveld.

— Likevel er det foreløpig hitsene fra førsteplaten som sitter best hos publikum. Spring fra livet og Bruane brenn og Evig vandrar fikk riktignok god mottakelse, men Mjød, Blodtørst og Offernatt ble omfavnet som krigsfanger som kom hjem til familien i Berlin i 1945.

— Jeg tror de lange låtene på Meir setter seg etterhvert, men i Berlin ble en låt som Nekrokosmos – som er nesten syv minutter – brukt like mye som toalettpause som moshsoundtrack. Ikke på samme nivå som da Motorpsycho kjørte opp halvtimes bråkeversjon av Demon Box på første halvdel av 90-tallet, men likevel. Jeg tror deler av publikum sliter litt med at Kvelertak jammer seg til slik de gjør på de lange Meir-låtene, og det blir interessant å se hvordan det utvikler seg fremover. Kan være det bare er en tilvenningspause for tissetrengte europeere.

Hør hele Kvelertak – Meir her

— En annen utfordring Kvelertak har er åpenbart at noen av dem som oppdaget bandet tidlig, nå sutrer over at bandet er i ferd med å bli store. Klassisk kredproblematikk, selvsagt, men den er tilstede. Da jeg var bak og hentet et glass og to midtveis i konserten, sto det en solid gjeng tyske realness-dudes med armene i kross på bakerste rad, og de myste skeptisk på hver eneste stadionposering fra gitaristene Maciek Ofstad og Vidar Landa. Sorry til låtskriver/gitarist Bjarte, men det er Vidar og Maciek som ser mest U2-rockestjerneposerende ut av dere tre. Det positive er at kredtyskerne ser med større velvilje på din noe mer introverte og innbitte scenestil.

— Når det er sagt, så fremstår Kvelertak som et utadvendt overgrunnsband i 2013, og da i positiv forstand. De er selvsikre, låter stort og svært, fjonger seg med gitarduetter på toppen av PA-anlegget, og vokalist Erlend Hjelvik har til og med fått seg en uglemaske han kjører på åpningssporet. Vi snakker Peter Gabriel anno tidlig Genesis-stil. Kanonfett! Hele maskineriet virker velsmurt og klar som juling for å turnere verden opp og ned i mente de neste årene. Alle forutsetninger ligger til rette for at bandets oppvarming for Kiss på Viking Stadion i sommer blir en parademarsj, spesielt nå som de har låter som Kvelertak (altså låten som heter det samme som bandet, duh), som er skreddersydd for konsertavslutning, stadionallsang, lett headbanging og generelt mainstream moro.

— Oppsummert? Sterk konsert, bandet spruter av overskudd, og virker klare for å gjøre jobben som trengs for å forvandle Kvelertak fra et fenomen til stayers i den internasjonale rockebransjen. Publikum er variert og stort sett elsker de Kvelertak. Og når jeg så langt ikke har tenkt et sekund på den derre språkbarrieren vi diskuterer når vi er hjemme i Norge, så skal jeg heller ikke skrive om den.

Tags: , , , ,

Del "Pyro-rapport: Kvelertak i utlandet"