(Lemmy, Motörhead, foto: Christian Misje/Nrk)

Vi har tatt ferie fra nettposting noen uker, og selv om det ikke har skjedd veldig mye i sommervarmen dukket det opp et par ting vi må få ut av systemet. Dødsfallet til Tommy Ramone og Johnny Winter fylte opp tristhetsbiten, mens en del utgivelser og videoer trygt kan plasseres på andre siden av skalaen. Noen av videoene har vi samlet her. Enjoy.

Først ut en typisk video fra politiske og flotte Rise Against som nylig slapp nytt album. Det er lett å gjøre narr av bandets nye video til låten I Don’t Want To Be Here Anymore, men samtidig så har Rise Against rett. Det er en ganske råtten og unødvendig verden vi lever i.

Så til en live-video fra Motörhead som dukket opp i anlending gjenutgivelsen av sistealbumet Aftershock som kom med bonus live-låter. Dermed slapp bandet en live-versjon av Lost Woman Blues.

Fra Lemmy over til en annen typete type. Zakk Wylde og hans Black Label Society slapp tidligere i år albumet med det mystiske navnet Catacombs Of The Black Vatican som slett ikke var ille. Rolige Angel Of Mercy ser du her.

Jeg hadde den store glede av å ha Overkills nye album White Devil Armory med meg på biltur rundt i Hardanger i juli, og kan berette om et album med flere herlige thrash-låter. Bitter Pill er ikke blant de beste låtene på platen, men det er den de har laget video til.

Superduper-legendariske Entombed har gått gjennom skifte i besetningen og kaller seg nå Entombed A.D., men låter akkurat som tidligere i låten Vulture And The Traitor fra Back To The Front som kommer neste uke. Deathroll.

Avenged Sevenfold har vært i latinske land for å spille inn videoen til sin Sad But True (kremt, This Means War), og det hele ser stort og flott ut.

English Dogs er fra England. Kryss i taket. Bandet har holdt på lenge i skjæringspunktet mellom punk og metal, og jeg husker at de figurerte på en del thrash-samlere på 80-tallet. I juli slapp English Dogs ny plate kalt The Thing With Two Heads som vel er et slags comeback, og i videoen til Turn Away From The Light er ganske så ekkel på flere nivå.

Blodig og litt ekkelt er det også i Hellyeahs nye video til den litt sedate låten Moth. Jeg har litt problemer med vokalisten, men kanskje du liker det hele?

Goatwhore drar på med rockete metal i videoen til Baring Teeth For Revolt fra albumet Constricting Rage of the Merciless som kom i sommer. God øs.

Trivium dukket også opp med en video i sommervarmen. Det er lenge siden albumet Vengeance Falls kom, men Through Blood And Dirt And Bone kunne likefullt sees over en kold forfriskning i juli.

Belphegor fra Østerrike har vært med i dødsmetal-gamet i mange år, men sparer ikke på blodet eller insektene i videoen til tittelkuttet fra sisteplaten Conjuring The Dead. På albumet får de vokal-hjelp fra Mayhems Attila Csihar og Deicides Glen Benton.

In Flames slipper ny plate etter sommeren, og det gleder vi oss til. Men videoen som de har laget til første låt ut Rusted Nail er ikke tilgjengelig her i Norge. OG DET ER GANSKE IDIOTISK, synes nå vi da…

Black Label Society slipper nytt album nå, og det heter Catacombs Of The Black Vatican. Skummel tittel, og videoen til den gode førstesingelen My Dying Time er også rett så djevelsk.

To fra dette bandet ga deg en oppvisning i party-rock i kveldens andretime. Du kan se en liste over alt vi spilte her.

Ratt-Lay It Down

Evile-Eternal Empire

Cyco Miko-Full Of It

Taake-Myr

Devil-Time To Repent

Chickenfoot-Three And A Half Letters

Mecalimb-The Grind

Black Label Society-Crazy Horse

Skid Row-Slave To The Grind

Nunfuckritual-Komodo Dragon, Mother Queen

Jane’s Addiction-Irresistible Force

Crucified Barbara-Killer On His Knees

Mastodon-Oblivion

Guns N’ Roses-Rocket Queen

Motörhead-Iron Fist

Entombed-Chief Rebel Angel

Judas Priest-Eat Me Alive

Pantera-Psycho Holiday

Nirvana-Lounge Act

Iron Maiden-Wratchild

Disse to hyggelige pikene skal plukke låter for deg i kveld.

Nicky Wicked, til venstre, spiller trommer. Ida Evileye, til høyre, spiller bass. Begge gjør det de gjør i det svenske all-girl bandet Crucified Barbara fra Stockholm, og begge gjør det de gjør meget bra. I kveld er det disse to som skal plukke sin favorittmusikk i andretimen, og det er bare å stålsette seg for en fest av en spilleliste.

Vi skal også i løpet av våre to tilmålte metal-timer i kveld gi deg sjansen til å stikke av med det nye Taake-albumet, vi skal intervjue den svært kjente gitaristen Zakk Wylde fra Black Label Society, og vi skal spille helt ny musikk fra Mike Muir (Suicidal Tendencies), Jane’s Addiction og Machine Head. En for alle. Alle for en.

Nå hevder Zakk Wylde at han ikke drikker så mye lenger, men det er jo uansett morsomt at Black Label Societys nye video er animert. Ikke? Både sangen og videoen er flott, forresten.

Det folkelige fenger folket på Norway Rock.

Sjekk rapport fra festivalens første dag her.

Den folkelige overtakelsen startet vel egentlig i går da norske Ingenting løftet taket i teltet med allsang fra publikum. Noe av det samme skjedde på festivalens midterste dag. Uten av vi skjønte så mye av selve musikken. Mer om det om litt. Starten først. Alle bilder av Bård Nordvik og Sindre Didriksen.

(Pagan’s Mind)

Norske Pagan’s Mind var tildelt den tunge oppgaven å åpne dag to på den store scenen, noe som ikke er en enkel sak når de fleste festvalgjengere fortsatt sover av seg festen fra kvelden før. Men verken regn eller lite publikumsoppmøte satt en demper på humøret og spillegleden til guttene fra Telemark. Med vokalist Nils Rue i spissen ga bandet de få fremmøtte en melodiøs start på fetivaldagen med sin progmetal i verdensklasse. Vi ble tildelt gnistrende soloer og klassikere på løpende bånd, sammen med låter fra bandets siste album, og fikk en myk og solid start på dagen.    

(Silje i Blood Command)

Blood Command er langtfra folkelig anlagt og er nok et outsider-band på en rockefestival med sin dirrende og skarpe blanding av hardcore og rock. Bergensbandet samler en ok ansamling med interesserte i teltet, og får god respons spesielt på sine mykere låter. Vokalist Silje er en av landets tøffeste vokalister for tiden, med sin blanding av skrikende vokal og isdronning-look. Resten av bandet gjør sitt ytterste for å hoppe seg til stadig mer oppmerksomhet fra folket som søker ly for et begynnende regn under trygge teltduker. Godkjent og mer til. Sjekk ut Blood Command på plate for din egen del.

(Blood Command)

En av virkelig spennende bookingene på årets festival er kanadiske Cancer Bats. Nå hjalp det ikke at himmelen åpnet seg under bandets konsert, men det var regelrett skuffende få som hadde tatt turen fra campingen for å få sin dose med internasjonal og knallhard rock av beste kaliber.

(Cancer Bats)

Cancer Bats blir en enkel kandidat til årets konsert på Norway Rock med sin joviale innstilling, sin fabelaktige blanding av metal og hardcore, og sine to flotte coverlåter av Beastie Boys Sabotage (som har blitt en slags signaturlåt for bandet) og Black Sabbaths Sweet Leaf. Det eneste som manglet var publikum, men de som var der fikk et minne for livet.

(Disse tre munkene var Cancer Bats største og mest ivrige fans, props til outfiten)

Svenskene i Black Ingvars presset på den folkelige delen av programmet på oss igjen. Og plutselig dukket det opp en del festivalgjengere. Men dere får unnskylde oss og kalle oss sjabre kritiker-hipstere, men rockeklassikere i danseband-style blir aldri en favoritt i Pyro. Vi står over.

(Meshuggah)

Mesguggah er også fra Sverige, men er langt fra Black Ingvars både i uttrykk og innstilling. Når Meshuggah inntar scenen er det med 8-strengs gitarer, synkron-headbanging, og svært vanskelig tilgjengelig musikk. Svenskene er blant de mest innovative bandene i metalen de siste tyve årene, og har en liten og trofast fanskare også på Norway Rock Festival. Men selv om bandet har en enestående posisjon som kvalitetsbærere er det ikke dermed sagt at de vanskelige taktskiftene og den brutale musikken går hjem på festival. Meshuggah passer best som hovedattraksjon på egen konsert enn som et band som skal få folket i stemning midt på dagen under en festival, for her snakker vi først og fremst om lytte-musikk.

(Luxus Leverpostei backstage, eller er det Immortal…)

Folkeligheten i teltet fortsetter med Kvinesdals egne helter i Luxus Leverpostei. Og nok en gang må vi melde pass. Det blir igjen allsang på grensen til det stadion-messige i teltet, og vi begynner å lure på om vi er helt i utakt med resten av publikum når det kommer til musikksmak. Det skal vise seg å stemme senere på dagen.

(Zakk Wylde)

Black Label Society med ex-Ozzy-gitarist Zakk Wylde som sjef og vokalist samler en hel del mer folk på hovedscenen enn hva de andre bandene der har gjort tidligere på dagen. Vi spotter masse BLS-skjorter og backpatches, men Zakk Wylde klarer ikke helt å innfri. På plate har alltid Black Label Society gitt oss svært gode riff i låter som ikke helt er tøffe nok, og det samme skjedde på sletten i Kvinesdal.

(folkelig?)

Gitar-riffene er kraftfulle og skinnende, men låtmatrialet ellers er ikke sterkt nok. Det blir som en litt dårligere metallifisert versjon av Alice In Chains. En usedvanlig malplassert og undødig gitarsolo gjør ikke kveldens konsert bedre, men Zakk Wylde er Zakk Wylde. Han gjør som han vil, og fansen fikk endelig sett festivalsjef Kellys favorittgitarist i levende live. Småskuffende av legenden.

(Munker, nonner, what the hell is going on?)

Kveldens store feelgood-overraskelse kommer fra de gamle engelske heltene i Quireboys, som har hatt en nedadgående karriære helt siden de slo gjennom for fullt på slutten av 80-tallet, spilte support for både Rolling Stones og Guns N’ Roses og ble spist opp av grungen. Men den ekstremt fest-klare vokalisten Spike drar med seg et feststemt publikum og det etterhvert svette teltet, og prenter inn et stort smil hos alle som en med sin enkle og fengende rock. Gamle klassikere som 7 O’ Clock, Hey You og There She Goes Again blandes med nye låter som Mona Lisa Smiled, og Kvinesdal vugger avgårde i glede. Folkelig på en god måte, og vi føler oss litt på lag med publikum igjen.

Men det er før Volbeat. Et band som gjennom konstant turnering og pur innstilling har gått fra å spille midt på dagen for noen år siden til å bli en naturlig hovedattraksjon. Danskene går på noen minutter for tidlig, og køen utenfor inngangen er så lang at vaktene etterhvert bare må gi opp og slippe inn alle. Og det er ingen tvil om at Volbeat fenger. Plutselig fremstår årets Norway Rock Festival som en suksess i det sletten fylles av tusenvis av Volbeat-fans.

Hvor alle disse har vært på resten av festivalen er et mysterium, men det må føles både godt og litt rart for festival-ledelsen å se så mange komme kun for å se ett band, mens resten av underholdningen forut har slitt med publikums-oppmøtet. God følelse for økonomien, men rar følelse for festival-konseptet. Strengt tatt kunne en jo bare arrangert en konsert med Volbeat og trukket omtrent like mange betalende.

(Volbeat)

Volbeat leverer uansett et bunnsolid sett bestående av låter fra sine album, samt et par cover-låter, stående på en scene med lysende ramper og det hele. Bandet har helt tydelig, og som forventet, publikum i sine hule hender, og det er vel bare en tre-fire stykker som ikke skjønner noe av det Volbeat leverer. Det er oss.

(Volbeat-scenen)

For blandingen av Metallica-riff (som de lirer av seg hele tiden mellom sangene også…), rockabilly og hulkende Elvis-vokal kommer jeg aldri til å skjønne kvaliteten med. Jeg har forsøkt mang en gang å like dette bandet, men det fremstår for meg komplett umulig. Volbeat er for meg en dårlig versjon av Misfits, et sterilt forsøk på å skape noe nytt, og ganske uengasjerende.

Men man kan ikke like alt, og ettersom jeg er helt i utakt med folket blir jo det en total seier for Volbeat. Volbeat 6000-Pyro 3. Vi er i utakt med folke-opinionen. Som så mange ganger tidligere.

(Captain Rock)

Men vi gir oss ikke. I morgen er det nye sjanser. Og Blood Command og Cancer Bats ga oss uansett det vi trengte. Gode opplevelser og markante overraskelser. Kommentarfeltet er til for å gi oss tilbakemeldinger. Om Volbeat-fansen leser dette kan jo det blir morsomt. Vi prøvde dog virkelig å forstå. Men det gikk ikke denne gangen heller.

Sjekk flere bilder fra festivalen under:

(Volbeat ser sinte ut, men de er egentlig bare koselige danske kosebjørner)

(Lite folk tidlig på dagen, men de som var der laget god stemning)

(Meshuggah, går låten i sytten trettitodels-takt eller i syv femtendedels?)

(Meshuggah)

(Quireboys, pub-rockens legender)

(Mens vi venter på rock)

(Cancer Bats, nydelig band)

(Cancer Bats, du hørte oss, nydelig band!)

(Cancer Bats, ja du vet…)

(er det svenske Ghost som har ankommet festivalen (inside metal-spøk der))

(Volbeat)

(Pagan’s Mind vekker følelser hos fansen)

(Pagan’s Mind, flinke gutter)

(Blood Commands Yngve mister nesten buksen, men bare nesten)

(Meat Loaf-fan på Blood Command, vakkert og forvirrende)

(Blood Command)

(Black Label Society)

Zakk Wylde fra Black Label Society, og tidligere Ozzy-gitarist, dukket plutselig opp med rockealibiet James Durbin denne uken. Cue ville gitar-toner på Sammy Hagars Heavy Metal. Black Label Society spiller på årets Norway Rock Festival.

Norway Rock Festival fortsetter å slippe band til sitt evenement i sommer. Og Black Label Society er jo en fin nyhet å få i hende en mandagsmorgen. Norway Rock arrangeres i år fra 7. til 10. juli i Kvinesdal.

Du kunne oppleve Zakk og kompani i levende live.

Black Label Society, med Ozzy-gitarist Zakk Wylde i spissen, spiller på Sentrum Scene i kveld (onsdag). Det blir deilig. Kjempedeilig faktisk. Vi ga vekk billetter her på Pyronettet, og vinnerne har nå fått en hyggelig mail av oss. Vi kan ikke poste navnene her, for da kan jo hvem som helst stikke ned på Sentrum Scene og si et av vinner-navnene i døren. Skjønner? Takk for alle svar angående favorittlåt med Zakk. Sjekk Black Label Society under. Gode gutter.

Nå kan middagen bli enda bedre. Med Black Label Society hot sauce!

Zakk Wylde og bandet hans har nemlig inngått en avtale med Blair’s Hot Sauces om å gi ut fire forskjellige sterke sterke krydderier til middagsbruk. Under navnet Berserker Hot Sauces kommer nå Shot To Hell, Sonic Brew, Original og Stronger Than Death. Sistnevnte høres meget spennende ut… Flaskene kan bestilles individuelt eller som et sett, og ved bestilling av sistnevnte pakke får du også et svært sexy BLS-forkle med. Alt sammen finner du på Black Label Societys nettside.