Pyro var på feriecruise rundt Manhattan med The Bronx. Det ble selvsagt helt galehus.

For tiden er en halvdel av Pyro-redaksjonen, altså meg, på tur til Amerika. Nærmere bestemt New York. Som seg hør og bør kastet jeg meg over konsertoversiktene før turen, og oppdaget til min udelte glede at selveste The Bronx skulle spille på et minicruise rundt Manhattan. Hallo? The Bronx, live, på en båt, duvende på en elv mellom Manhattan og Brooklyn? Bring the ruckus!

Om du ikke kjenner til The Bronx, er de et av verdens aller beste liveband. Fantastisk låtmateriale fra tre glimrende plater i krysningspunktet mellom rock, punk og hardcore, og med en åpenbarelse av en vokalist i Matt Caughthran. Litt Neil Fallon, litt Erlend fra Kvelertak, litt soulman, litt preacher og 100% uredd for å kaste seg inn i moshpiten: Matt Caughtran er et skue og en frontmann av de sjeldne.

Anyways: det var dette cruiset. Vi fikk beskjed om å møte ved Skyport Marina på østsiden av Manhattan, og der lå båten Harbour Lights (sjekk bilde) og ventet. Først billettsjekk, så ID-sjekk (ALLE må vise legitimasjon, uansett hvor langt indieskjegg man har, slik er det ofte i New York) og så er det ombord på en sliten båt som får danskebåten til å fremstå som Taj-Mahal i sine glansdager.

Men det betyr selvsagt ingenting, hovedfokuset er ikke på maritimt interiørdesign, men på øl, sigg og The Bronx. Slik så det ut på dekk en halvtime før konserten startet:

Finfin stemning mens solen gikk nedover Manhattan, med andre ord. Billig Corona og tidenes utsikt fra et konsertlokale, mens dudes and dudettes sto rundt og pratet om liv og drømmer og planer for fremtiden. Utsikten vi alle koste oss med var omtrent slik som dette:

Men nok utsikt, mer rock. Etter supportbandet Two Gallants (emo møter en mild utgave av Dropkick Murphys), begynte det å bli klart for The Bronx i salen ved siden av røykedekket. Publikum besto av typete New York-dudes og typete New York-chicks, altså mye skjegg (ala Anders i Purified) og tattiser (som Tommy i Purified) og hipsterhår (tenk Jonas i Wolves Like Us) på karene, og tights og blondstripete emohår og gode doser sminke på damene. Og alle var åpenbart klare for å danse og rocke som man bare kan gjøre på cruise.

The Bronx er knapt i gang med åpningssporet Knifeman (sjekk annen liverversjon under) og killerlinjen “I wanna be original, I wanna be surrounded by art” før tre fyrer henger oppned fra taket, og en neverending moshpit materialiserer seg foran scenen. Eller: å kalle det scene er å ta knallhardt i. The Bronx står på gulvet og spiller, og jeg ser ikke gitarist/bassist/trommeslager en eneste gang i løpet av timen de spilte. Seriøst. Matt Caughthran, derimot, han får vi hilst på. Allerede på andre verset av Knifeman har han en hånd godt festet i taket, og slenger den svære kroppen sin over publikum mens han crooner/skriker ut sin sjelfylte hardcore.

Slik ser det ut rett foran meg på dette tidspunktet:

Derfra og ut er det faktisk ikke et sekund pause. Kroppene flyr i alle retninger, The Bronx pumper seg gjennom den ene perlen etter den andre, og når Shitty Future fra bandets andrealbum setter i gang, er det som om Harbour Lights er ute i full storm. Makan til kaos har det neppe vært på en båt siden Titanic traff isen. Eller kanskje da Kvelertak spilte på cruise i fjor?

Six Days A Week og Heart Attack American låter enda mer energiske og hissige enn på plate, og det eneste lille pusterommet kommer med bluesrockeren White Guilt (se videoen under), sporet fra andreplaten hvor de girer og synger elegant om “L.A. lady, you always look so uninspired”. Til og med den nye låten de spiller treffer midt i blinken, og det lover meget bra for den fjerde The Bronx-platen som kommer om noen måneder.

Avslutningsvis kommer selvsagt høydepunktet, den beste låten vi finner i The Bronx-katalogen: History´s Stranglers (se videoen under). Publikum mosher og roper og crowdsurfer seg gjennom det første verset, før de aller siste hemningene slippes løs utover New York når Matt skriker “Motherfucker, I want your blooooooooood!” Puh. For en kveld, for en konsert, for en by, for en båt…for et BAND. Noen må få The Bronx tilbake til Norge igjen, snart. Gjerne på en båt uti Oslo-fjorden (Nesodden-ferjen?) eller på et cruise frem og tilbake utenfor Fisketorget. Samma det, bare få dem til landet.

Her er noen godbiter med The Bronx du kan sjekke ut, mens jeg sitter her og lurer på om jeg skal på nytt cruise i kveld. For da skal Matt og The Bronx på båttur som sitt alter ego, tacobandet Mariachi El Bronx.

I remember one Sunday night—which was usually gay night—I get this phone call from downstairs: ‘Some guy David is asking for you. He has long hair and says he’s in a band called Van Halen?’ Oh my God. That’s David Lee Roth. He comes upstairs going, ‘Dude, why wouldn’t they let me in?’ I’m like, ‘It’s gay night, man. They don’t listen to your music. They don’t know who you are.’