To netter med Slayer – konsertrapport

13
Skrevet av:
Publisert 18:03 24 March, 2011


Puh! Noen dager etter Slayer gikk av Sentrum Scene for andre gang i helgen, har vi endelig begynt å komme oss til hektene igjen.


Sjekk settlistene fra lørdag og søndag

To intense kvelder med enorme forventninger hengende i luften må oppsummeres, så det er bare å kjøre på:

— Rett på sak: Slayer i 2011 låter mye bedre enn den slappe versjonen som spilte på Hove i 2007, eller den utgaven som stanget mot en vegg av dårlig lyd i Oslo Spektrum 2008.  Og la oss være ærlige: In Flames blåste Slayer av banen i 2006. Slayer er sammen med Iron Maiden mitt all time favorittband, men de har ikke alltid vært helt på høyden siden de la Oslo Spektrum i ruiner sammen med Slipknot i 2004. Men i helgen var de tilbake der vi drømmer om å ha dem.

— Slayer kom til Oslo med et fabelaktig album i carry-on bagasjen. World Painted Blood ga også konsertene en pangåpning. Tittelsporet går rett i det aggressive punkanthemet Hate Worldwide, en låt som henter det beste fra amerikansk hardcore og koker det opp med en solid dose kjapp thrash. Pluss på en klassisk Slayer-åpningssetning: “I stab you right between the eyes”, og vips så har du en liveklassiker.

— Videre på nyplaten, så fungerer Americon strålende som en midtempo Slayer-banger. Frempå Lombardo-tromming, grooveorientert riff, småpolitisk tekst om olje og krig og sånt, og en herlig tekstlinje som går rett hjem hos det norske publikummet: “It’s all about the motherfucking OIL!”. Flott første livemøte med denne låten også, og på søndagen kom voldsfantasien Snuff fra WPB som bonus…

— …og det var VERDENSPREMIERE! Jeg traff Kerry king på søndagen før konserten for en liten sitdown, og da forklarte han at de planla første spilling av Snuff. “Er det noe problem å gjøre en slik låt for første gang”, spurte jeg Hr. King, og han svarte med et lite skuldertrekk: “Nei”. Det er for øvrig fra Snuff at Slayer har hentet tekstlinjen som står bakpå de nye t-skjortene: “Torture. Misery. Endless suffering”. Positiv gjeng.

— Bonuslåt dag to var Seasons In The Abyss. Strålende. Den og Snuff kom da inn for Temptation og Mandatory Suicide.

— Av klassikerne var det meget sterkt å få servert nettopp Mandatory Suicide, en låt som jeg har hørt live en rekke ganger tidligere, men som har fått et oppsving på iPod-en min i ukene før konserten. Sterkt og vakkert, selv om jeg nå innså at Araya synger “RAKED by machine gun fire”, og ikke “raped by machine gun fire”. Man lærer mens man lever.

— Latterlig god lyd begge kveldene. Sentrum har generelt god lyd, men på begge konsertene var det gnistrende. Vi var nede i piten en dag, og satt trygt på bakerste rad på galleriet andre dag. Like flott begge deler.

— Araya naglet skriket på Angel Of Death, DET hadde jeg ikke ventet.

— Dag to var The Antichrist et høydepunkt sammen med Silent Scream, i hvert fall dersom man ser bort fra klassikerne som alltid fungerer på Slayer-konsert. Av sinnanivå, var nok Payback innertieren første dag. Bra skriking fra Araya på The Antichrist også. Bra jobbet.

— Payback var eneste låt fra God Hates Us All. Noe skuffende, kunne gjerne fått åpningslåten Disciple også. Og selvsagt New Faith.

— Når vi snakker om låter som mangler, hadde det vært for mye forlangt med Point eller Stain Of Mind fra Diabolus In Musica, eller tittelsporet fra Divine Intervention? Jaja, kan ikke få alt.

— Gary Holt. GARY MOTHERFUCKING HOLT. Exodus-gitaristen vikarierte for Jeff Hanneman, som ligger hjemme med kjøttspisende bakterier eller noe, og han gjorde en imponerende jobb. Holt er rett og slett en av verdens beste metalgitarister gjennom tidene, og nå har han også Slayer-turné på CV-en.

— Dave Lombardo: jeg elsker deg.

Bonusinfo: Kerry King fortalte meg at han trodde de skulle gjøre hele Seasons In The Abyss på denne Europa-turneen, men ble overrasket da det ikke sto på kontrakten de fikk fra agenten. Sånn går nu dagan der i leiren. Meeeeen, Señor King fortalte også at han regnet med de kom tilbake til Europa med lang Seasons In The Abyss-turné. Sweeeeeeeeet.

PS: Jeg vet at Megadeth også spilte, men det var ikke fokus denne helgen. Dersom noen har lyst å skrive en gjesterapport om Dave Mustaine, manken hans og bandet hans (Moslet?!?), er det bare å kjøre på.

Til slutt…vil vi selvsagt høre hva DUUUUU synes om helgen på Sentrum Scene. Minner, høydepunkter, nedturer, opplevelser, favorittlåter og så videre. Slå deg løs i kommentarfeltet.

(takk til Tom Erland Ekenes for bildet)

Tags: ,

Del "To netter med Slayer – konsertrapport"