Charlotte Qvale har ligget og vaket en stund. Hun har stort sett sluppet én god singel i året siden 2011, uten å tiltrekke seg så altfor mye oppmerksomhet – selv om materialet har vært lovende. Med fjorårets «The Fire», duetten med Thomas Eriksen, har hun fått godt med spilletid og rukket å skape seg et navn til by:Larm – et navn det har vært naturlig å knytte forventninger til.
Under konserten hun og hennes åtte personer sterke band (som i stor grad består av samme besetning som det fantastiske bandet Turns) spiller i Wimp-teltet torsdag, fremstår hovedpersonen som veldig klar for å vise hva hun er god for. Absolutt klar i form av å ha jobbet frem et interessant liveuttrykk – men enda mer klar i form av å glede seg over den ilddåpen by:Larm jo er. Entusiasmen er overveldende – hun danser, smiler og bobler, men klarer allikevel å holde vokalprestasjonene på et jevnt godt nivå.
Etter en nokså slapp åpningslåt preget av nervøsitet finner både Qvale og bandet en god form fra og med tre år gamle «Kiss The Girls», som er settets andre nummer. De store poplåtene er fint omsatt til liveformatet; uttrykket er delikat og flinkt uten å være elitistisk, bruken av blåserrekkene er smakfull. Detaljene, som vokalharmoniene, sitter fint, og hele konserten føles forløsende for den mer enn klekkeklare artisten. Lyden i teltet er ikke mye å skryte av – men fremme ved scenen kommer nyansene frem og uttrykket til sin rett.
Som Qvale selv understreker tidlig i konserten; en halvtime er ikke mye tid å vise seg frem på – og derfor vil hun heller ikke ta seg tid til å presentere det store bandet. Det er greit nok – men å få servert kommentarer som «kom igjen, tut og kjør» i omtrent hver eneste pause blir slitsomt i lengden. Nervøsiteten er både naturlig og forståelig, men ikke desto mindre plagsom etterhvert som konserten går mot slutten. Under selve låtene er derimot gleden den oslobaserte artisten fremviser både smittsom og sjarmerende.
Thomas Eriksen kommer ut på scenen (introdusert ved et «Se, så kjekk han er») for å gjøre «The Fire» sammen med Qvale som nest siste låt. Popperlen kommer dessverre ikke like godt til sin rett her som i innspilt versjon; stemmene har litt å gå på i samspillet, og begge bommer på et par toner.
Allikevel; sammen med bandet har Charlotte Qvale funnet et uttrykk det er verdt å vie oppmerksomhet til. Ikke alle låtene er like sterke, men om nivået på «The Beginning Of The End» og nevnte «Kiss The Girls» opprettholdes på det kommende albumet, kan det se ut til at hun endelig får sitt år i 2014.
Trine Aandahl
